fbpx

Vil disse jobbene utgå fra fremtidens næringsliv?

Er dagene talte for yrker som advokat, megler og HR-medarbeider?

Det at fremtidens arbeidsmarked kan se noe annerledes ut enn det gjør i dag er ingen hemmelighet. Det siste århundret har bydd på en helomvending i måten å jobbe på, og arbeidsoppgaver som tidligere var gjort manuelt er blitt erstattet av maskiner og teknologi.

Selv om du kanskje ikke er overrasket over at samlebåndsindustrien ikke var ment for evig liv, er dagene også talte for noen jobber mange bare for fem år siden anså som «kun egnet for mennesker». I disse dager har noen selskaper tatt på seg rollen om å motbevise denne oppfatningen, med metoder som før ville virket utenkelige. Ved hjelp av avansert teknologi, kunstig intelligens og spenstige løsninger kan deler av relasjonsorienterte yrker som HR-medarbeidere, meglere eller advokattjenester nå automatiseres. Og dette er bare starten.

Utfordret egen bransje

Merete Nygaard
Merete Nygaard

Hva fikk en forretningsadvokat til å slutte i sin trygge jobb, for deretter å starte et selskap som utfordrer hennes egen bransje? I følge Merete Nygaard, gründeren bak Lawbotics, handlet det om å gjøre juss tilgjengelig for flere enn jurister. Hun innså at juss inngår i mange av de sentrale arbeidsstrømmene i et selskap, samtidig som tilgangen på å forstå og bruke juss i et selskap ofte er begrenset. Derfor tok hun på seg oppgaven med å gjøre noe med det.

– Selve visjonen er å gjøre juridisk arbeid mer effektivt, transparent og tilgjengelig, sier hun.

Det som i starten skulle være en forretningsmodell rettet mot småbedrifter har nå blitt en selvbetjeningsplattform for større selskaper. Ved å automatisere dokument- og kontraktarbeid kan selskapene øke kvaliteten på juridiske dokumenter, mens tids- og kostnadsbruk reduseres betraktelig. 

I Lawbotics har de utviklet en softwaretjeneste ved navn Lexolve™, som fungerer som et slags selvbetjeningssystem for juridiske dokumenter, maler og kontrakter. Ved å svare på noen spørsmål oppretter Lexolve dokumenter tilpasset brukerens behov og situasjon.

– Store selskaper som har mye kontraktarbeid kan derfor justere arbeidsmengden sin, og få økt kontroll over dokumentene. Det blir en samarbeidsplattform mellom fagekspertene, juristene og dem uten juridisk bakgrunn som lager juridiske dokumenter innad i et selskap, forteller Nygaard.

Les også: 

Elbil-revolusjonen

Fem avgjørende spørsmål i strategi

Tjene penger eller redde verden – kan du gjøre begge deler?

Advokat – et utrydningstruet yrke?

Selv om målet er å automatisere dokumentarbeidet, er Nygaard tydelig i sin tale; det handler om effektivisering, ikke å erstatte menneskene.

– All menneskelig kontakt kan ikke automatiseres, og mye av det advokater jobber for er jo tillit. Mer avansert rådgivning, strategi og sparring trenger du fortsatt mennesker til, selv om vi vil få bedre grunnlag for å ta beslutninger når teknologien utvikles, sier hun.

Likevel mener hun at det er mye vi kan gjøre for å effektivisere prosessene, også der mange i dag kun tenker at menneskelig kompetanse strekker til.

– Lovene per i dag er lite egnet for automatisering, og dette er mye på grunn av at det er lagt opp til bruk av skjønn. Jo mindre skjønn, jo mer plass til automatisering, sier hun. Videre forteller hun at dersom lovgivningen lages på en mer regelstyrt måte uten mye skjønn, er dette mer egnet for at en datamaskin kan finne frem til svaret på et juridisk spørsmål.

– Kanskje skattelovgivningen kunne vært egnet for revisjon ut i fra en slik grunntanke, slik at du ikke må være skatteadvokat for å forstå egen skatteposisjon.

Det handler om å løse problemer

Per dags dato handler det om effektivisering og tilgjengeliggjøring mer enn om å erstatte jobbene til folk for Lawbotics. Nygaard forteller at hun først og fremst jobber med å løse problemer og behov ved hjelp av teknologien, i stedet for å utvikle den for å deretter se hva den kan brukes til. Hun lar spådommene om fremtidens versjon av advokatyrket være opp til futuristene.

– Det er ikke sånn at «bang, nå skjer det en omveltning». Selve endringen om omstillingen skjer på ulike nivåer, og det er jo fortsatt menneskene som står i sentrum for endring. Mennesker liker ikke endring, og ting vil ta tid, sier hun.

– På en annen side kommer nye generasjoner som har et helt annet forhold til teknologi. De kommer til å akseptere ny teknologi raskere, og dermed vil endringen også skje raskere.

Når HR-sjefen har kunstig intelligens  

En ting er automatiserte prosesser rundt standardisert dokumentarbeid for jurister. En annen er å utvikle kunstig intelligens for å ta over rollen som personalsjef.

Christian Langvatn
Christian Langvatn

– Det startet som en effektiviseringsprosess hvor vi så at HR-personalet i stor grad er belastet med administrative oppgaver, som tar utrolig mye tid, sier Christian Langvatn. Han jobber som Forretningsutvikler for Sticos Personal, og har vært med på å utvikle den digitale HR-sjefen; @else.

Videre forteller han at som HR-medarbeider er det viktigere å fokusere på det som faktisk skaper verdi i bedriften, som leder- og medarbeiderutvikling, i stedet for å bruke masse tid på repetitive administrative oppgaver.

– @else er et verktøy som gjør at HR-personalet kan få avlastet de ikke-verdiskapende oppgavene, og heller bruke tid på det som betyr noe, sier han. Ved hjelp av kunstig intelligens har @else kontroll på det meste som omhandler medarbeiderspørsmål, og kan hjelpe de ansatte med diverse problemer. Som for eksempel å skrive egenmelding, eller ha kontroll på feriedager. Hun kan dessuten bidra med svar på juridiske spørsmål.

– Du får lovligheten, samtidig som du får hjelp til å holde kontroll på dine rettigheter i arbeidslivet. En forenkling av hverdagen for personalsjefen, sier Langvatn.

En ting er å vite, en annen er å forstå

@else er utviklet ved bruk av kunstig intelligens, og Sticos jobber daglig med å gjøre henne enda bedre. Langvatn forklarer at en ting er at @else kan gi deg de rette svarene når du stiller de riktige spørsmålene. Dessverre er ikke vi mennesker skrudd sammen slik at vi alltid er klare over hva det er vi lurer på, og da er det heller ikke lett å finne løsninger. Derfor må datamaskinen forstå både de ordene brukeren sier, og også betydningen av ordene.

– Den skal forstå intensjonen til brukeren, hva hun eller han ønsker å oppnå, og deretter gjennomføre og svare på intensjonen, sier han.

Dette er ikke gjort på et blunk.

– I februar 2017 svarte @else riktig på 4 av 10 tilfeller, og i dag ligger vi på omtrent 85 prosent riktig svar. I denne perioden har vi brukt de dataene brukerne har gitt til å forberede måten @else forstår brukeren på, og hvilke svar hun gir ut til brukeren, sier han. Den kunstige intelligensen må trenes opp av mennesker. Langvatn forteller at kunnskap en ting, mens holdninger, meninger og uttrykk er noe annet. Her er det flere fallgruver.

– Den kunstige intelligensen som trenes opp av mennesker vil jo reflektere meningene og holdningene til personen som trener den opp. Derfor er det viktig å få inn variasjon i opptreningen, for å oppnå ulike formuleringer, kunnskap og skape et variert bilde av personalsjefen den skal gjenspeile, sier han.

Les også: 

Elbil-revolusjonen

Fem avgjørende spørsmål i strategi

Tjene penger eller redde verden – kan du gjøre begge deler?

Norge er langt fra alene

Det er ikke bare i Norge at det utvikles teknologi med hensikt å effektivisere jobber som før var ansett som noe bare mennesker kunne utføre. Det seneste året har artiklene herjet om hvordan robotene vil ta over stillinger på Wall Street. I en artikkel publisert av Bloomberg i oktober i fjor sto det at flere investering- og konsulentselskaper allerede er på banen med å utvikle teknologi som tilsvarer flere hundre tusen jobber. Artikkelen henviser til et tydelig trendskifte i ledige stillinger, for eksempel fra selskaper som Goldman Sachs Group Inc., der det primært søkes etter talent innen teknologi. Akkurat som at @else lærer av mennesker, har billionæren Steven Cohen investert i automatisering av hans fremste pengeforvaltere. VC Marc Andreessen har også uttalt at «100.000 finansarbeidere ikke lenger behøves for å la pengene strømme» (jour. oversettelse).

– Aksjemegling slik det var for noen år siden er jo mer eller mindre helt borte, sier Anders H. Lier. Han er styreformann i Nordic Impact, med-gründer av Katapult, og er daglig involvert i prosjekter med eksponentiell teknologi herunder også kunstig intelligens. Og det er ingen tvil; det er ikke selvsagt at den den jobbhverdagen vi er vant til i dag fortsatt eksisterer om bare noen få år.

–  Veldig mange repetitive arbeidsoppgaver blir borte, og mange har jo forsvunnet allerede. Vi har jo for eksempel softwareroboter i finans og bank, som tar seg av sentrale prosesser i for eksempel callsenter og deler av kundebehandlingen, forteller han.  

Gir rom for nye typer jobber

Lier mener at alle deler av arbeidsmarkedet vil bli påvirket av den nye teknologien, og påpeker at vi allerede har tatt et stort steg. Det er jo tross alt få arbeidsplasser som ikke har fulgt den teknologiske utviklingen. Det kalles evolusjon, og å henge med i tiden. Likevel er det kanskje først nå den eksponentielle raketten skyter fart, og for alvor begynner å se hva som faktisk er mulig.

– Tilgangen til informasjon har blitt så massiv, med enorme mengder data. Maskinene lærer av dataen og utvikler seg, forteller han. Han bruker et eksempel fra helsevesenet, hvor de jobber med å utvikle en chatbot for kreftpasienter.

– Etter operasjon er det mange pasienter som behøver noen å snakke med, og det er et stort behov for varme hender. Problemet er at det er for få mennesker til å gi denne varmen, og derfor kan vi i stedet bruke teknologi til å nå ut til pasienter, sier han. På denne måten kan pasientene få råd og svar når legen ikke har tid.  

Både automatiseringsprosesser og kunstig intelligens vil fortsette å ta over flere arbeidsoppgaver. Revisorarbeid, funksjonæroppgaver, offentlig forvaltning, aksjemegling og eiendomsmegling er noen av de oppgavene og yrkene som Lier mener i stor grad vil bli automatisert av teknologien. Men så er det også sånn at med ny teknologi, vil det også komme arbeidsoppgaver som kanskje ikke var nødvendige før i tiden.

– Det er jo mange jobber i dag som ikke fantes for noen få år tilbake, som for eksempel UX-eksperter, dataanalytikere, og andre jobber innen teknologi. Det vil bli skapt mange nye typer arbeid, inkludert jobber vi ikke vet at vi behøver i dag, sier han.

Les også: 

Elbil-revolusjonen

Fem avgjørende spørsmål i strategi

Tjene penger eller redde verden – kan du gjøre begge deler?

Hvilke jobber tror du kommer til å forsvinne i fremtiden? Del din mening på Facebook med #forvaltningsbloggen

Motta nyheter fra Forvaltningshuset!

Få unik innsikt og hold deg oppdatert på markedet.

x