fbpx

Tyrkia – Europas syke mann er tilbake

Hva er galt med Tyrkia? Og er den finansielle krisen smittsom?

Landet som ble kalt for Europas syke mann i tiden før 1. verdenskrig, opplever i disse dager en klassisk kapitalflukt. Den gang var det Ottomanske riket et korrupt og bakstreversk imperium som sakte, men sikkert, raknet sammen. Opp av asken kom Tyrkia, et land som landsfaderen Kemal Atatürk ville modernisere og sekularisere. Men i dag har dette prosjektet kommet inn i en dyp krise, der landets politiske ledelse, som i realiteten betyr Recep Erdogan, ikke lenger ser mot vesten og moderniteten, men søker tilbake til tradisjon og religion.

Importvarer i Tyrkia har blitt omtrent 75 % dyrere i løpet av året. Om man har tatt opp gjeld i utenlandsk valuta, har den økt like mye, målt i tyrkiske lire. Denne svekkelsen av liren har egentlig pågått over flere år (men i stor grad utlignet av en forskjell i rentenivåer), men den har tilspisset seg i år og har vært dramatisk siden begynnelsen av august. Overskriftene da dreide seg i stor grad dreid seg om den diplomatiske krisen med USA og Trumps trusler om å doble tollen på stål og aluminium. Siden Trumps utspill natt til 10. august har fallet og volatiliteten i liren antatt kritiske dimensjoner.  Det vi ser i Tyrkia er en klassisk kapitalflukt, der ”alle” ønsker å komme seg ut av Tyrkia samtidig, og det blir svært trangt i døra, samtidig som myndighetene forsøker å forhindre flukten.

Hva er galt med Tyrkia?

Tyrkisk krise. (Bilde: Pixabay).

Tyrkia har en lang historie som inngangport til Midt-Østen, eller sett fra den andre siden, inngangsport til vesten. Historisk sett har man svingt mellom mer eller mindre vestligorienterte perioder, og perioder hvor man har vendt seg mer mot øst. Det er rimelig klart at man nå, etter flere tiår med bevegelse mot vesten og spesielt mot EU, så har Tyrkia begynt å bevege seg i østlig retning igjen ved at Recep Erdogan har vunnet en ubestridt posisjon som landsfader.

Les også: 

Rentes rente-effekten – den sterkeste kraften i universet?

Får du markedsavkastning på aksjefondene dine?

Hovedproblemet i Tyrkia er politisk. Selv om Erdogan har stor støtte blant velgere har frykten for relasjonen til vesten spredt seg blant tyrkiske forretningsfolk. Erdogan, som Tyrkias sterke mann, har utfordret vesten på flere måter. Den tyrkiske økonomien er i stor grad avhengig av vestlig kapital og investeringer, hjemsending av penger fra utvandrende tyrkere og eksport (som blant annet inkluderer turisme i nasjonalregnskapet). I 2017 lå Tyrkia på tredjeplass når det gjaldt utflyttede dollarmillionærer, etter verdens to mest folkerike land, Kina og India. Samtidig har utenlandske investeringer i Tyrkia falt over de to-tre siste årene. Situasjonen er altså at stadig mer “penger flytter ut av Tyrkia”, mens stadig færre penger flytter inn. Dette er en trend som har pågått lenge, og som har ledet inn i en akutt krise. Hittil hadde den tyrkiske sentralbanken kjempet imot ved å heve renten. Selv om liren svekket seg mot Euro over mange år; har investorene fått kompensasjon for dette i form av høyere renter.

I forkant av valget i juni i år satte den tyrkiske sentralbanken opp renten til 18 %. For sentralbanken dreide det seg om å støtte liren som hadde falt 20 % siden nyttår. Men dette var tett på det tyrkiske valget i juni, og noe som Erdogan slett ikke likte. Vi må her huske på at Erdogan leder et islamistisk parti, en religion som har et eksplisitt forbud mot renter. Etter valget, som Erdogan kom styrket ut av, gjennomførte han flere tiltak for å sikre seg kontroll over landets pengepolitikk, bl.a. ved å skifte ut ledelsen i sentralbanken. Dette var utslagsgivende for at bunnen falt ut av markedet for den tyrkiske liren. Tilliten blant internasjonale aktører til Tyrkias pengevesen og i ytterste instans hele finansvesenet var borte.

En smittsom finanskrise?

Tyrkisk krise. (Bilde: Pixabay).
Tyrkisk krise. (Bilde: Pixabay).

Det store spørsmålet er om denne krisen vil spre seg? Heldigvis er dette en krise som er ganske spesifikk for Tyrkia og måten landet ledes på. I tillegg er ikke liren knyttet opp til en fast kurs mot annen valuta, som kunne vært Euro eller Dollar, slik vi har sett i andre tilsvarende kriser. Mest kjent av disse er valutakrisene er angrepene mot ECM, forløperen til euro, der de europeiske valutaene handlet innenfor noen bånd. George Soros og andre solgte enorme mengder av pund som de planla å kjøpe tilbake etter at Bank of England var blitt tvunget til å la pundet falle i verdi. Samme strategi ble brukt under Asia-krisen i 1998, der fokuset flyttet seg fra land til land. Men den tyrkiske lire er flytende og årsaken til fallet er ikke noe som vi lett finner i andre land. Derfor er en spredning lite trolig, selv om vi har sett at også Argentina har problemer med en kraftig fallende valuta.

En annen fare er de real-økonomiske effekter dette har. Mens det er åpenbart at tyrkere flest vil lide sterkt som følge av fallet i valutaen, vil spesielt aktører som skylder penger i utenlandsk valuta, men som har inntekter i lire, komme i akutte betalingsvansker. Disse finner vi hovedsakelig i næringslivet og i finanssektoren i Tyrkia. Utlendinger som har lånt penger (igjen i euro eller dollar) til tyrkere vil også få en økt risiko for tap, noe finansielle aktører etter nye regnskapsregler er pålagt å regnskapsføre umiddelbart. Av den grunn har europeiske banker som spanske BBVA og italienske UniCredito, som har filialnett i Tyrkia, opplevd store fall i aksjekursene. Andre investorer som eier tyrkiske aksjer eller obligasjoner vil også kunne regne med tap, men disse er forhåpentligvis såpass diversifiserte at de vil kunne bære tapene.

Les også: 

Rentes rente-effekten – den sterkeste kraften i universet?

Får du markedsavkastning på aksjefondene dine?

Det er med andre ord ikke spesielt sannsynlig at krisen vil spre seg umiddelbart. Men, det er likevel en påminner om at investeringer i fremvoksende markeder innebærer mer politisk risiko, og de siste årenes jakt på obligasjoner med høy avkastning innenfor rentemarkedet har ført til at mye midler er investert i økonomier som hviler på spinkle politiske fundamenter. Og må man ømme ut av et slikt land, vil det bli trangt i døren, og mange års avkastning vil kunne forsvinne på et blunk.

Motta nyheter fra Forvaltningshuset!

Få unik innsikt og hold deg oppdatert på markedet.

x