fbpx

Statsbudsjettet 2020

Oppsummering av endringene som kan ha betydning for norske investorer

Forslaget til statsbudsjett for 2020 ble lagt frem mandag, og med det noen forslag til skatteendringer. Det var imidlertid få kontroversielle endringer som ble foreslått i denne omgang. Vi oppsummerer noen av forslagene som kan ha betydning for norske investorer.

Skattesatser

Det kom ingen forslag til vesentlige endringer med hensyn til skattesatser.

Skatt på alminnelig inntekt videreføres med 22 pst., mens skatt på aksjegevinster og utbytter oppjusteres med 1,44 som tidligere og beskattes effektivt sett med 31,68 pst. Innslagspunktene i trinnskatten øker med 3,6 pst., i tråd med forventet lønnsvekst, mens satsene i trinnskatten holdes uendret. Nye innslagspunkter:

  • Trinn 1 øker fra NOK 174.500 til NOK 180.800
  • Trinn 2 øker fra NOK 245.650 til NOK 254.500
  • Trinn 3 øker fra NOK 617.500 til NOK 639.750
  • Trinn 4 øker fra NOK 964.800 til NOK 999.550

Formuesskatten videreføres med 0,85 pst. på formuesverdier utover bunnfradraget på NOK 1,5 millioner. De ulike verdsettingsrabattene videreføres slik de er i dag:

EiendelerForklaringVerdsettingsrabatt
Primærbolig i Fastlands-NorgeDer eier har folkeregistrert adresse ved årets utgang75 pst.
Sekundærbolig i Fastlands-NorgeIkke primærbolig eller fritidseiendom10 pst.
Aksjer mv.Både børsnoterte og ikke-børsnoterte aksjer, aksjefond, egenkapitalbevis, aksjedel av aksjesparekonto25 pst.
Aksjeandel i verdipapirfondEier du andel i kombinasjonsfond (mellom 20 og 80 pst. aksjeandel) får du rabatt for den delen som er investert i aksjer25 pst.

Regjeringen foreslår at den maksimale eiendomsskattesatsen reduseres fra 7 til 5 promille fra eiendomsskatteåret 2020, og at den reduseres videre til 4 promille fra 2021. Det er opp til den enkelte kommune om de vil ilegge eiendomsskatt.

NRK-lisensen foreslås fjernet, og at innkreving heller skal skje gjennom skattesystemet. Rent praktisk blir det gjennomført ved at personfradraget reduseres fra NOK 56.550 til NOK 51.300

Aksjesparekonto

Ordningen ble innført i 2017. Realisasjon av verdipapirer som står på en aksjesparekonto blir ikke skattlagt før gevinsten tas ut av kontoen. Utsatt skatt på utbytte ble imidlertid ikke en del av ordningen før i 2019.

Det presiseres nå at det skal ilegges kildeskatt på utbetalinger som regnes som utbytte fra Aksjesparekonto til utenlandske innehavere. Dette skal utføres av tilbyderne av aksjesparekonto.

Utover det foreslås det ingen ytterligere endringer, heller ingen utvidelse av overgangsordningen. Det betyr at siste frist for skattefri overføring til aksjesparekonto er 31.12.2019 (som i realiteten betyr at man bør ha iverksatt flytting til aksjesparekonto i god tid før fristen).

Endring i næringsbeskatning

For nystiftede selskaper har formuesverdien av aksjene blitt satt til summen av innbetalt kapital og overkurs i stiftelsesåret. Dette har gjort det mulig å tilpasse for formuesreduksjon for noen, og gitt en utilsiktet formuesøkning for andre. Nå blir dette endret til at aksjene skal verdsettes til aksjenes andel av selskapets skattemessige formuesverdi.

Det foreslås også at ikke-børsnoterte aksjer i selskaper som er det overtagende selskap i forenklede søster-fusjoner eller omvendt mor-/datterfusjon skal verdsettes 1. januar i skattefastsettingsåret (året etter stiftelsesåret), ikke 1. januar i inntektsåret. Dette fører til at verdioverføringer som følger av slike fusjoner vil kunne fanges opp gjennom formuesfastsettelsen for det enkelte inntektsåret.

Reglene for verdsettelse av næringseiendom som er eid av selskapet justeres også noe – det skal nå legges til grunn 100 pst. av den dokumenterte markedsverdien ved beregning av selskapets skattemessige formuesverdi. Dette skal hindre at verdier reduseres to ganger – først gjennom selskapet, og deretter gjennom rabatt på aksjene.

Ordning for opsjonsbeskatning for oppstartsselskaper

I 2018 ble det innført en gunstig ordning for opsjonsbeskatning i i selskaper i oppstartsfasen, der opsjoner gjerne benyttes for å tiltrekke seg dyktige mennesker i en periode hvor man ikke kan tillate seg å være konkurransedyktig på lønn. Ordningen innebærer at verdien av opsjonene først beskattes når aksjene selges, og ikke når opsjonene innløses. Det er imidlertid strenge vilkår til både selskap, den ansatte og opsjonen selv.

  • Selskapet må være 6 år eller yngre, ha 10 eller færre årsverk, driftsinntekter eller balansesummer kan ikke overstige 16 millioner, maksimalt 24 prosent offentlig eierskap, hovedgeskjeft må være noe annet enn passiv kapitalforvaltning og selskapet må ikke være i økonomiske vanskeligheter.
  • Den ansatte må arbeide i selskapet i minimum 3 år etter inngåelse av opsjonsavtalen, han eller hun må arbeide minst 25 timer i uken i selskapet, ikke eie mer enn 5 pst. av aksjene i selskapet, opsjonen må være opparbeidet i minimum 3 år før innløsning og den ansatte må tiltre stillingen i selskapet etter 1. januar 2018.
  • Opsjonen må innløses senest 10 år etter tidspunkt for tildeling, opsjonsfordelen kan maksimalt være NOK 500.000 per ansatt i løpet av ansettelsesforholdet og opsjonen må tildeles etter 1. januar 2018.

Ordningen er relativt lite brukt i dag, men nå foreslår regjeringen å utvide den noe for å gjøre den bedre egnet som incentivordning for de som kvalifiserer. De foreslår at maksimalt antall årsverk øker fra 10 til 12, og enda viktigere så foreslås det at maksimal opsjonsfordel dobles fra NOK 500.000 til NOK 1 million.

Skattefunn-ordningen

Ordningen forenkles og strammes i noe. Maksimal timesats for egenutført FoU øker fra NOK 600 til NOK 700, og denne satsen skal også gjelde som maksimalsats ved kjøp av FoU fra nærstående. Det blir nå en felles fradragsprosent på 19 pst. for alle selskapet (tidligere 20 pst. for SMB-selskaper, og 18 pst. for øvrige selskaper). Maksimalt fradragsgrunnlag reduseres fra NOK 50 millioner til NOK 25 millioner per skattepliktige, og det vil kun være kjøp av FoU fra EØS-land og land som Norge har en skatte- eller informasjonsutvekslingsavtale med som kan inngå i fradragsgrunnlaget. Sistnevnte vil nok ramme svært få skattytere, ettersom Norge har slike avtaler med en rekke land.

Rentebegrensningsreglene

Dette omfatter regler som begrenser selskapers fradragsrett for rentekostnader som er betalt til nærstående. Fra 2014 gjaldt det begrensninger på renter betalt av selskaper til nærstående utenfor konsern. Fra 1. januar 2019 har det også omfattet rentekostnader betalt av konsernselskaper til nærstående og eksterne.

Nå foreslås det at reglene også skal omfatte selskaper som kunne vært konsolidert linje for linje i et konsernselskap avlagt etter IFRS. Dagens regler omfatter selskaper som faktisk er konsolidert linje for linje etter et konsernregnskap avlagt iht. godkjent regnskapsspråk, eller som ville vært det hvis det var avlagt etter IFRS.

Mulig utsatt skattemessig virkning av Brexit

Det er fremdeles uklart på hvilket tidspunkt og på hvilke vilkår Storbritannia vil forlate EU, og hvorvidt de vil forlate EU med en eller uten en avtale. Fritaksmetoden kommer til anvendelse for norske selskapers investeringer i britiske selskaper, samt for britiske selskapers investeringer i norske selskaper. Når norske selskaper investerer utenfor EU/EØS, er anvendelsen mer begrenset. Samtidig vil utbytte fra Norge til investorer utenfor EU/EØS være underlagt 25 % kildeskatt (med mindre det er begrenset etter skatteavtaler).

Dersom Storbritannia skulle forlate EU før 31. desember 2019 uten en avtale (såkalt “hard Brexit”), har Finansdepartementet varslet at de vil vurdere en overgangsperiode som gjør at Storbritannia skal anses som et EØS-land ut inntektsåret 2019. På den måten kan man anvende de samme skattereglene hele inntektsåret 2019, også for den eventuelle perioden hvor Storbritannia offisielt sett står utenfor EU/EØS.

Andre varslede endringer

Finansskatt ble innført i 2017, og skal veie opp for at finansiell sektor er unntatt merverdiavgift. Regjeringen foreslår å videreføre dagens ordning med skatt på 5 pst. skatt på lønn og 25 pst. skatt på overskudd i finanssektoren.

I forbindelse med Statsbudsjettet for 2019 ble det lagt frem vurderinger av ulike alternativer til dagens ordning, hvor man slår sammen merverdien fra arbeidskraft og kapital sammen til et felles skattegrunnlag. Det ble i Statsbudsjettet for 2020 varslet at departementet jobber videre med en mulig omlegging av finansskatten, men det er enkelte spørsmål som må utredes før nytt forslag fremmes.

I løpet av 2019 skal det bli sendt ut et høringsnotat om innføring av kildeskatt på renter og royalty som går ut av Norge, og nye regler skal etter planen fremmes i 2020.

Har du noen spørsmål eller kommentarer?

Trykk her for å komme i kontakt med oss

Motta nyheter fra Forvaltningshuset!

Få unik innsikt og hold deg oppdatert på markedet.

x