fbpx

Sparer du nok for fremtiden? De fleste gjør ikke det

70 % av dagens pensjonister skulle ønske at de hadde spart mer

Det er nok ingen overraskelse at det for de fleste er vanskelig å spare nok til fremtiden. Spesielt når man skal ta hensyn til at man i fremtiden vil leve vesentlig lenger enn i dag.

Det finnes mange aspekter ved langsiktig finansiell planlegging som er ubehagelig og lite tilfredsstillende å bruke tid på. Det er komplisert, krever selvdisiplin, involverer å måtte takle vanskelige spørsmål og man trenger innsikt i fremtidige behov og planer.

Hvis man ikke har en plan for livet, er det vanskelig å legge langsiktige finansielle planer. I tillegg er selve beregningene vanskelige for mange.

Forskere på langsiktig sparing har studert konseptet fremtidig belønning ved sparing. Langsiktig finansiell sparing innebærer å sette av penger i dag som skal brukes en gang i fremtiden. Mange finner det også vanskelig å få en tett forbindelse med de behovene man måtte ha når man blir eldre.

Det er derfor ingen stor overraskelse at finansiell planlegging skaper angst hos mange. Men disse utfordringene må takles. De som ikke tar hensyn til sine egne fremtidige finansielle behov, og ikke forstår slike beregninger, kan da risikere å gå inn i fremtiden med mindre ressurser enn man gjerne skulle ønske. Og når man ser av undersøkelser at så mange som 70 % av dagens pensjonister skulle ønske at de hadde spart mer, så kan man se at dette er et reelt samfunnsproblem.

Hvorfor sparer vi for lite?

Finansiell planlegging


Forskere har kommet frem til at det er to utfordringer vedrørende langsiktig sparing som må overkommes for å kunne kunne lykkes med langsiktig sparing. Man må ha kompetanse til å forstå hva som må gjøres for å oppnå langsiktig finansiell trygghet, og man må ha selvkontroll nok til å kunne gjennomføre langsiktig sparing,

Undersøkelser viser at de fleste opplever mangler på begge områder og dette leder til for lav sparing inn mot fremtiden.

Når det gjelder kompetanse rundt langsiktig sparing så handler dette om å kunne svare på spørsmål som:

  • Hvor mye kapital trenger jeg hvert år i fremtiden for å leve det livet jeg ønsker?
  • Hvor lenge ønsker jeg å jobbe?
  • Hvordan er min økonomiske situasjon nå?
  • Og hva vet jeg om hvordan man bør spare langsiktig for å nå mine mål?

Dette er spørsmål som man alene eller sammen med en finansiell rådgiver må finne svarene på for å kunne utarbeide en god langsiktig plan. Undersøkelser viser at mange mangler en slik langsiktig plan, og at denne faktoren er årsaken til at man sparer for lite for fremtiden.

Selv for de som har en god langsiktig plan ser forskerne likevel at mange ikke klarer å gjennomføre planen, og likevel ikke sparer nok for fremtiden.

For disse er det selvkontrollen det skorter på. Hvordan balansere fremtidige og nåværende finansielle behov? Still deg selv spørsmålet “Vil jeg som 70 og 80 åring være enig i de beslutningene som jeg tar i dag?” Her viser undersøkelser at 70 % svarer nei. Så, selvkontroll og evne til å ta hensyn til fremtidige behov i løpende finansielle beslutninger virker å være vel så stor årsak til for lav langsiktig sparing.

Les også: 

Hvor lenge må jeg jobbe? Er 70 det nye 67?

Taper på sparing i bank

Andre kilder til pensjon enn frivillig langsiktig sparing?

Undersøkelser viser at mange nordmenn tenker at pensjon fra folketrygden, tjenestepensjon, verdiene i bolig og arv skal sikre de midler nok til pensjonsalderen. For de med de lavere inntekter kan pensjon fra folketrygden gi en pensjon som ikke er mye lavere enn siste lønnsinntekt før man pensjonerer seg, men statistikk viser at for folk med lønn over gjennomsnittet så vil pensjon fra folketrygden og tjenestepensjon ofte dekke mindre enn halvparten av sluttlønnen. Dette krever en vesentlig økning i privat sparing som kompensasjon dersom man ønsker å opprettholde den levestandarden man har opparbeidet seg.

Det kan nok også forventes at offentlige pensjoner i fremtiden må omformeres på grunn av økt levealder og lavere statlige inntekter når oljealderen tar slutt. Bolig er heller ikke en god kilde for pensjonsinntekter for de fleste, da mange ønsker å bo i egen bolig eller ønsker å bytte til en mindre, men ofte like dyr bolig, når de pensjonerer seg. Opptak av nytt lån på boligen man kanskje allerede har nedbetalt gammel gjeld på, kan være en måte å finansiere et langt liv, men mange ønsker ikke det. Med økt forventet levetid for alle generasjoner kan heller ikke arv forventes å løse alle utfordringer knyttet til langsiktig sparing. Dersom dine foreldre lever til de er nærmere 100 år og derfor kanskje trenger en større del av midlene selv, er det mindre sannsynlig i fremtiden at man selv kan basere seg på arv for egen finansiering av pensjonisttilværelsen.

___

Kilder: 

The 100-Year Life – Living and Working in an Age of Longevity

HSBC, The future of Banking: A balancing act 

Motta nyheter fra Forvaltningshuset!

Få unik innsikt og hold deg oppdatert på markedet.

x