fbpx

Skyggesidene ved de digitale plattformene

Sak 2 om delingsøkonomi - skyggesidene

Bærekraft, lave transaksjonskostnader, økt effektivitet og fleksibilitet – de digitale plattformene har mange fordeler. Likevel advarer eksperter samfunnstopper mot det som kan blir alvorlige makroøkonomiske konsekvenser.  

Gigantene tar over

Det er ingen tvil om at plattformøkonomi er noe vi kommer til å se mye mer av i fremtiden, og allerede er flere slike systemer godt integrert i manges hverdag. Bare tenk på de gangene du droppet taxien i Hellas til fordel for Uber, for å komme hjem til leiligheten med sjøutsikt du hadde leid på Airbnb. Begge selskapene opererer ut fra det mange refererer til som delingsøkonomi, der digital teknologi har skapt et marked for både leie og utleie, og diverse tjenester.

Professor ved NTNU og forfatter Arne Krokan påpeker at selv om konseptet rundt plattformøkonomi bringer med seg mange fordeler for samfunnet, finnes det også noen skyggesider. En av disse omhandler nettverksfordelene slike tjenester bringer med seg.

– På makronivå handler dette om at «the winner takes it all», som vil si at vi får bare et eller noen få store selskaper som deler verden mellom seg. Bare tenk etter hvordan de aller fleste bruker Google som søkemotor, eller Facebook, Twitter og Instagram som sosiale medier, sier han. Dersom mange selskaper skulle dele på markedet, så forsvinner nytten rundt nettverksfordeler – og da er det liten vits i å satse på tjenesten. Han forteller videre at konsekvensen av dette er at penger hoper seg opp hos noen få hender.

– I fjor hadde Apple mer enn 2000 milliarder i kontanter, som tilsvarer summen av et kvart pensjonsfond, sier han.

Les også: 

Delingsøkonomi – Den nye fremtiden?

Eksponentiell teknologi – vil verden se slik ut om fem år?

Vil disse jobbene utgå fra fremtidens næringsliv?

Utfordrer maktbalansen i verden

Selskapene som nyter godt av slike nettverksfordeler bygger opp en enorm brukermasse, og tjener derfor også store summer. Resultatet er at bedriftene kan kjøpe opp alt de vil, både av konkurrenter og talenter. Ta Facebook for eksempel, som kjøpte opp chat-applikasjon og daværende konkurrent Whatsapp for 115 milliarder kroner.  

– De beste utviklerne kommer i de beste selskapene, som satser stort på innovasjon og utvikling av ny teknologi, forteller Krokan. Konsekvensene av dette gjelder ikke bare for konkurrentene til selskapene, men også for samfunnet generelt.

– Resultatet er at vi får en endring av maktbalansen i verden, der teknologiselskapene oppnår mye makt. Facebook setter agendaen for politikk, hva vi skal diskutere i Norge og hvilke spørsmål vi stiller rundt norske verdier, sier han.

Ikke bare setter de politiske og samfunnsmessige spørsmål på agendaen, selskapene fungerer også som sentralbank for prissettingen på tjenester i markedet. Det gjør de blant annet ved å benytte seg av «surge pricing», som gjør at prisene fyker opp og ned med store forskjeller. Krokan illustrerer med Uber som eksempel.

– Bare tenk over hvordan prisen på en tur med Uber kan variere veldig, avhengig av hvor stor etterspørselen er på det gitte tidspunktet. Selskapet kan gjøre dette fordi det har skapt en modell der ventetiden er konstant, mens prisene varierer, sier han. Dette er det motsatte av det taxinæringen gjør, der ventetiden varierer mens prisene er mer konstante.

Et samfunn fylt av selvstendige næringsdrivende

Ok, så går prisene litt opp og ned. Men hvis forbrukerne er villige til å betale, hva er så problemet? Krokan forteller at en av forskjellene på en regulert taxinæring og modellen selskaper som Uber opererer etter er at ansvaret blir skjøvet over på den personlige tjenesteyteren. Personen som før var ansatt, blir nå sin egen virksomhet.

– Dette betyr at du selv må ordne med arbeidstider, ferier, forsikringer og pensjon. Du mister også goder som er tilknyttet en fast arbeidsplass som mat på jobben, barnehageplass og treningsmuligheter, sier han.

En av organisasjonene som har gått hardt ut mot denne måten å organisere arbeid på er LO, som har uttalt at de vil kjempe mot dette med nebb og klør. Krokan tror neppe de vil klare å stoppe denne utviklingen, blant annet på grunn av de lave transaksjonskostnadene, nettverkseffektene og fleksibiliteten slike modeller fører med seg. I stedet har han en annen løsning.

– Fagorganisasjonene må rette seg etter utviklingen, og lage ordninger skapt for å hjelpe de menneskene som blir utsatt etter beste evne. De kan tilby samme type tjenester som bedrifter tilbyr ansatte i dag ved å skape kollektive ordninger. Dette med slike plattformer er jo fortsatt et relativt nytt konsept, og mange vil trenge veiledning når de blir selvstendig næringsdrivende, sier han.

Les også: 

Delingsøkonomi – Den nye fremtiden?

Eksponentiell teknologi – vil verden se slik ut om fem år?

Vil disse jobbene utgå fra fremtidens næringsliv?

Lovlige skatteparadis

Krokan forteller at LO langt fra er de eneste som må gjøre endringer for å holde følge med den digitale utviklingen av plattformselskaper. På grunn av nettverksfordelenes størrelse, vil vi sannsynligvis se en økt skjevfordeling i samfunnet.

– Pengene vil hope seg opp på noen få hender, og allerede eier jo de 80 rikeste menneskene på jorden halvparten av verdiene som finnes, sier han.

Problemet med slike verdier er at de nettopp er digitale, og ikke noe vi kan ta og føle på. Derfor er det liten hjelp i reguleringer som grensekontroller på Svinesund.

– Uber sier jo at «vi driver ikke transporttjenester, vi driver en infrastruktur som de som driver transport kan bruke», sier Krokan. Herunder blir 20 prosent av det sjåførene tjener betalt i royalties til selskapet. For Uber sin del går disse til Nederland der det betales 1 prosent i skatt. Ved en omsetning på 100 kroner i Norge, så betaler ikke selskapet 1% av hundre kroner, men av en femtedel. Det vil si 0,20 kroner i skatt i stedet for en krone.

Slike skatteparadis er ikke ulovlige, og selskapene kan selv bestemme hvor stor del av tjenestene som er verdien av det immaterielle.

– De flytter pengene mellom ulike land, og derfor har de også null i resultat mange steder, sier Krokan. Videre mener han at norske myndigheter ikke kommer noen vei ved å prøve å regulere dette annet enn når det gjelder vilkårene for konkurransesituasjonen, akkurat som det diskuteres reaksjoner mot bookingselskaper som hotels.com.

– Her har de en klausul i kontrakten som sier at norske leverandører ikke kan tilby tjenestene billigere eller bedre enn hotellene selv. Norske myndigheter kan ikke påby en nedgang i royalties, den eneste måten å gjøre det på er ved et internasjonalt samarbeid. Disse reaksjonene er ikke iverksatt i Norge enda, sier han.

Det er mange fordeler ved de digitale plattformene, men så kommer de heller ikke uten enkelte skyggesider. Heldigvis er mange av disse noe Norge og resten av verden kan regulere til en viss grad, dersom tiltak blir satt i gang. Fremtiden kommer – det gjelder bare å være forberedt.

Hva synes du om #forvaltningsBloggen? Del dine meninger på Facebook!

Motta nyheter fra Forvaltningshuset!

Få unik innsikt og hold deg oppdatert på markedet.

x