fbpx

Psykologiske fallgruver når du investerer

Det er fordelaktig å være fullt ut rasjonell som investor, men hjernen vår har mekanismer som hindrer det. Hvordan kan man forholde seg til det?

Klassisk økonomisk tenkning baserer seg på at den såkalte Homo economicus som skal være en rasjonell og nyttemaksimerende økonomisk aktør. Han eller hun er utelukkende opptatt av å gjøre det best mulig for seg selv, og har en enorm kapasitet til å objektivt analysere økonomiske problemstillinger.

Forskere har imidlertid i stor grad påvist at mennesker ikke alltid er like rasjonelle eller egoistiske. Dette har åpnet opp et nytt fagfelt innenfor økonomi, den såkalte adferdsøkonomien, som er sterkt påvirket av kognitiv psykologi.

Dette bidraget til økonomifaget anses som så viktig at man har delt ut to nobelpriser til forskere innenfor adferdsøkonomi (Kahneman i 2002 og Thaler i 2017).

Faget adferdsøkonomi bygger i stor grad på ulike forsøk der man avslører at mennesker ikke opptrer slik man kan forvente seg av en rasjonell og nyttemaksimerende aktør. I stedet lar de seg påvirke av sosiale omstendigheter, egne følelser, forenklede tommelfingerregler og intuisjon.

Normalt sett anses det å være en fordel om man som investor er fullt ut rasjonell, men den menneskelige hjerne har visse mekanismer som hindrer rasjonalitet noe som investorer bør unngå:

Overdreven tro på egne ferdigheter

Er du en bedre sjåfør enn gjennomsnittet? Utrolig nok tror 88 % av sjåførene i USA at de er bedre enn gjennomsnittet (overconfidence). Det faller på sin egen urimelighet, når i realiteten det ikke kan være mer enn 50 % som er bedre enn gjennomsnittet. Mange tror de er i stand til å slå aksjemarkedet fordi de overvurderer på generelt grunnlag sine egne evner.

Mange tror at de kan lære seg å bli supertradere i løpet av noen uker. Men undersøkelser viser at investorer med overdreven tro på seg selv overdriver tradingen og pådrar seg unødvendig store transaksjonskostnader, som tynger avkastningen.

På jakt etter bekreftelse og disposisjonseffekten

Mennesker har en iboende lyst til å få bekreftelser. Derfor leser vi gjerne nyheter på en slik måte som  passer våre meninger og oppfatninger (confirmation bias). Dette gjelder også investeringer, hvor vi kan overse dårlige nyheter og ta til oss gode nyheter som er relatert til aksjer vi eier.

Samtidig er vi ofte ivrige med å sikre gevinster. På den måten bekrefter vi vår egen fortreffelighet som investorer. Negativ kursutvikling håndteres imidlertid annerledes, der kan det være snakk om uflaks og en negativ trend som snart vil snu (self-attribution bias). Dermed selger vi gjerne våre gode investeringer for tidlig, mens vi blir sittende på taperne (disposition effect).

Å la fortiden påvirke fremtiden

Veldig ofte vil tidligere erfaringer påvirke våre beslutninger på måter som ikke nødvendigvis er rasjonelle. Dette er så vanlig at man har egne begreper for det, som å “spille med husets penger” eller å “ta igjen det tapte” (mental accounting).

Mange vil tro at noe som har skjedd i fortiden også vil skje i fremtiden (trend chasing bias), at kursene vil stige og stige inn i det uendelige. Vi velger også gjerne det kjente fremfor det ukjente, uten annen grunn enn at vi allerede kjenner det (familiarity bias).

Vi tror at det er tryggere å investere i den hjemlige børsen enn ute i det store utland.  Vi foretrekker fond eller aksjer vi allerede kjenner til, fremfor nye fond. Vi forveksler altså vår egen manglende kunnskap med forhøyet risiko. I tillegg legger vi ofte mye mer vekt på den første informasjonen vi fikk, selv om det senere har kommet ny og viktig informasjon (anchoring).

Følelser og sosiale omgivelser

I tillegg til alt vi har nevnt ovenfor,  påvirkes vi mennesker også av følelser og sosiale omgivelser. Frykt eller grådighet kan overstyre fornuften vår, slik at man enten selger seg ut like før bunnen eller tar for høy risiko fordi man tror man kan få en stor gevinst.

Markedene er sosiale mekanismer, og kan til tider bære preg av å ligne et pyramidespill, der kursgevinster leder stadig flere til å investere i et nytt investeringsobjekt (ref. Bitcoin, uten at dette er en påstand for at Bitcoin er et pyramidespill). Andre sine erfaringer og overtalelse kan få oss til å ta dårlige investeringsvalg.

Disiplin er medisin

Vi er alle mennesker,  vi er alle i større eller mindre grad disponert for hjernens irrasjonelle og kompliserte irrganger. Dyktige profesjonelle forvaltere har vanligvis godt definerte investeringsprosesser og kompliserte systemer for å minimere effekten følelser har på investeringsbeslutningene sine.

For oss andre kan det være så enkelt som å lage en plan før man investerer i markedet. Denne planen kan man gå tilbake til hver gang man føler en trang til «å gjøre noe».

For å være i stand til å følge planen man har lagt, er man nødt til å ha et bevisst forhold til sin egen risikotoleranse. Holdninger til risiko er subjektivt, mens noen får et kick av spenningen det fører med seg av å ta risiko, er det andre som skyr risiko som pesten.

Det man ønsker av risiko er ikke nødvendigvis sammenfallende med det man tåler eller bør ta av risiko. I likhet med risikovilje er det derfor viktig å være bevisst på sin egen risikoevne når man skal legge en investeringsplan.

Har man ikke den nødvendige kompetansen eller erfaringen selv, er man sannsynligvis tjent med å søke profesjonell rådgivning. Da får man noen som kan hjelpe til med å «binde seg til masten» i perioder hvor det stormer litt, så man slipper å ta for mange irrasjonelle beslutninger.

Motta nyheter fra Forvaltningshuset!

Få unik innsikt og hold deg oppdatert på markedet.

x