fbpx

Påvirker hjernen investeringsbeslutningene våre?

Økonomisk psykologi og atferdsøkonomi

Som privat investor i aksjemarkedet kan du oppleve at du får lavere avkastning enn profesjonelle aktører i finansmarkedet. Det finnes det faktisk psykologiske forklaringer på.

Baserer oss på oppfatninger

Ellen K. Nyhus
Ellen K. Nyhus

Professor i markedsføring ved Universitetet i Agder, Ellen K. Nyhus, forsker på økonomisk psykologi og atferdsøkonomi. Hun forteller at det er en del “vurderingsskjevheter” som påvirker folk flest når man skal ta beslutninger, også økonomiske.

– Mange private investorer blir offer for vurderingsskjevheter når de tar beslutninger om kjøp og salg av aksjer. Har man en utdanning innen økonomi og finans er sannsynligheten større for at en tar rasjonelle valg, men en finner vurderingsskjevheter også blant profesjonelle aktører.  

Nyhus har tidligere skrevet en artikkel som tar for seg noen grunner til hvorfor det er slik.

Vurderingsskjevhet og ekstrapolasjonsskjevhet

Det å være en dyktig aksjeinvestor burde i teorien være en enkel sak. Det handler i stor grad om å kjøpe og selge på de rette tidspunktene. Gå inn i aksjemarkedet når kursene er lave og selge på topp. Men i praksis er dette i beste fall en vanskelig kunst å mestre. Suksessfull markedstiming forutsetter at man treffer med to ulike beslutninger; når man skal selge unna aksjene sine, og når man skal kjøpe de tilbake. Det er med andre ord to enkeltstående valg som må sammenfalle.

Og som ikke markedstiming skulle være vanskelig nok i seg selv, så kan de valgene du tar som privatperson faktisk linkes til kognitiv psykologi.

Les mer om markedstiming her.

Denne praksisen tar utgangspunkt i hvordan vi mennesker innhenter og bearbeider informasjon og hvordan vi tar beslutninger. Det finnes utbredt empiriske undersøkelser som bygger opp under at vi som individer ofte tyr til tommelfingerregler når vi møter på vanskelige valg. Dette kan ofte være en god ting, som hjelper oss å ta gode beslutninger, men det er ikke alltid tilfellet.

Det er påvist at det finnes en del systematiske skjevheter som kommer av å følge egne tommelfingerregler i økonomiske avgjørelser.

To eksempler på dette er vurderingsskjevheter og ekstrapolasjonsskjevheter. Kompliserte ord, men la oss utdype.

Vurderingsskjevheter baserer seg på representativitet. Vi vurderer hvor sannsynlig noe er basert på hvor representativt noe er i forhold til noe annet.

Si at du vurderer å selge aksjene dine. Hvis en kollega av deg solgte sine aksjer på et spesifikt tidspunkt og tjente mye på det valget, kan dette påvirke deg til å tro at det samme vil skje med deg hvis du også selger aksjene dine på samme tidspunkt.

Vi har en tendens til å forvente at en hendelse skal få et konkret utfall fordi vi baserer det på utfallet fra en lignende hendelse. Et slikt valg baserer seg ikke på statistikk og fakta, men på din egen tro på hvor sannsynlig det er at det får det utfallet du tror.

På samme måte kan vi bli inspirert til å kjøpe aksjer i selskaper vi har lest mye positivt om, og derfor tror vi at vi også vil få en positiv investering og høy avkastning “fordi andre har fått det”. Som privatpersoner har vi ofte ikke tiden og kunnskapen til å sette oss inn i alle valgmuligheter som finnes der ute, og velger derfor ofte noe andre har opplevd som bra.

Et annet eksempel er ekstrapolasjonsskjevhet. Vi har en tendens til å ekstrapolere forventningene våre til investeringer.

Det vil si at vi ofte forventer at hvis noe har gått bra en stund, vil det være sannsynlig at det fortsetter å gå bra.

Nyhus trekker frem boligmarkedet som et godt eksempel her. Boligmarkedet har i mange år vært stigende, men som alt annet kan og vil det i perioder også falle. Mange som investerer i bolig tror imidlertid ofte at det vil fortsette slik det har gjort, og selv når markedet faller har mange en tendens til å forvente at det er midlertidig og at det snart vil gå tilbake til slik det var.

Les også: Bør du investere i sekundærbolig eller aksjefond?

I et studie utført av De Bondt hevdes det at folk ofte kjøper aksjer i selskaper som har blitt positivt omtalt i økonomiske tidsskrifter. Privatpersoner har sjelden mulighet til å vurdere alle selskaper og aksjer, derfor er det større sannsynlighet for at man kun vurderer de man nylig har lest om. Ifølge Shefrin og Statman er dette en dårlig strategi. Det at et selskap har gått bra lenge betyr ikke at det vil fortsette slik.

Det kan derfor være lurt å rådføre seg med en profesjonell part, snarere enn å ta sjanser som privatperson. Brede og globale aksjefond kan også være gode alternativer for deg som ønsker en eksponering mot aksjemarkedet, uten at du trenger å ta på deg den unødvendige risikoen det medfører ved å investere i enkeltselskaper. Spesielt dersom du verken har tid eller kompetanse til å følge opp investeringene dine jevnlig.

– Holder man på med aksjesparing over lang tid eller har en relevant utdannelse eller jobb innenfor dette er man nok mer bevisst på å ikke følge disse tommelfingerreglene, legger Nyhus til.

Motta nyheter fra Forvaltningshuset!

Få unik innsikt og hold deg oppdatert på markedet.

x