fbpx

Over halvparten av dagens 10-åringer vil bli over 105 år gamle

Dette vil ha dramatiske konsekvenser på hvordan vi lever og planlegger våre liv

Nye prognoser for forventet levealder viser at halvparten av dagens 10-åringer vil bli over 105 år gamle. Dette vil ha dramatiske konsekvenser på hvordan vi lever og planlegger våre liv, og hvordan våre samfunn vil bli organisert.

Siden 1840 og frem til i dag har forventet levealder i vestlige land økt fra 45 år til 89 år. Det betyr at forventet levealder har økt med 2 år for hvert tiår i hele denne perioden, og det er ingenting som tyder på at denne utviklingen vil flate ut. Med dagens teknologiske utvikling er det mer sannsynlig at veksttakten kan øke – tenk for eksempel på hva som vil skje dersom kreft utryddes som en livstruende sykdom? Det er med denne bakgrunnen at demografer nå på nytt har beregnet forventet levealder for dagens unge. For 100 år siden var sannsynligheten for å leve til man var 100 år tilnærmet lik 0 %, mens for dagens unge vil det sannsynligvis bli den nye normalen.


Over 50 % av dagens 10 åringer kommer til å bli over 105 år gamle!
Nye prognoser for forventet levealder viser at over halvparten av dagens 10-åringer vil bli over 105 år gamle.

Gjelder ikke bare dagens unge

Det er ikke bare dagens unge som vil leve lenger. Over halvparten av alle som ble født i år 1957 forventes å leve til de er 94 år eller eldre, og samme andelen av alle født i år 1977 forventes å leve til minimum fylte 98 år.

I samfunnsdebatten har diskusjonen rundt økningen i forventet levealder blitt tilknyttet forventet økning i antall eldre, med tilhørende økning i etterspørselen etter helsetjenester og et behov for å reformere pensjonssystemet. Med basis i de oppdaterte prognosene, vil dette sannsynligvis bli en stor politisk utfordring i tiårene som kommer.

Økt levealder krever økonomisk planlegging

En av de største endringene for folk flest vil nok likevel bli hvordan vi planlegger og lever livene våre. Den vanlige tankegangen med et “tredelt liv” hvor man er ung frem til midten av tyveårene, før man er en del av arbeidsstokken frem til pensjonsalder ved fylte 67 år og deretter lever den siste delen av livet som pensjonist, må nok revurderes. Med den store økningen i forventet levealder, er det vanskelig å se for seg at dagens 10-åringer skal pensjonere seg når de blir 67 år og leve som pensjonister i godt og vel 40 år. En løsning hvor man ikke skal endre på antall år man lever som pensjonist fordrer at man må øke antall arbeidsår fra 40 til 60 år, fremstår heller ikke spesielt attraktivt.

Likevel vil nok flere i fremtiden arbeide aktivt til de er både 70 og 80 år gamle, noe arbeidslivet må tilpasse seg. Endringene har til en viss grad startet allerede, da det de seneste tiårene har blitt mer vanlig å utsette oppstart av arbeidslivet og etablering av familie til man er over 30 år. Og man kan vel kanskje si at det er en naturlig del av det å skulle leve lenger.

Det vil kanskje bli mer normalt med pauser fra arbeidslivet. Kanskje også faseskifter med videreutdanning og karrièreskifter?

Et tradisjonelt “tredelt” liv som baserer seg på statlig pensjon utbetalt over 10-15 år, vil heller ikke være bærekraftig i lengden. Et langt liv krever planlegging på en annen måte enn før, også når det kommer til hvordan man skal finansiere pensjonstilværelsen. Og den kan fort bli dobbelt så lang som man kanskje hadde sett for seg.

___

Kilde: The 100 year life, Lynda Gratton & Andrew Scott, London Business School (2016).

Motta nyheter fra Forvaltningshuset!

Få unik innsikt og hold deg oppdatert på markedet.

x