fbpx

Oppsummering av året 2018

2018 ble et utfordrende år i både aksje- og rentemarkedene, med økt volatilitet og politisk usikkerhet på agendaen. En cocktail av reduserte stimulanser fra sentralbankene, proteksjonisme, handelskonflikt, stigende renter og nedjusterte prognoser for global vekst førte til at de fleste ledende indekser endte året i rødt.

Året startet fullt av optimisme: ledende økonomiske indikatorer var på høye nivåer, arbeidsledigheten lav, og selskapenes inntjening var god. I USA bidro skattekutt fra Trump-administrasjonen til et ytterligere løft i en økonomi som allerede var i godt driv. Amerikansk BNP vokste i andre kvartal med 4,2 prosent, et godt stykke over trenden de senere årene. Optimismen avtok mot høsten, noe som ble spesielt tydelig i aksjemarkedene i fjerde kvartal. Bekymringer om avtagende effekt fra skattekuttene i USA, økt spenning tilknyttet den pågående handelskonflikten og bekymringer om avtakende global vekst var blant temaene som tynget markedene i årets siste måneder.

Aksjer har nytt godt av den stimulerende pengepolitikken som har blitt ført i store deler av verden i etterkant av finanskrisen. Bedriftenes tilgang til billig kapital har gjort at de kan vokse og styrke balansen, samtidig som økt global vekst har bidratt til økt etterspørsel. Lave renter har drevet ned prisene på obligasjoner, som igjen har økt etterspørselen etter aksjer som har gitt investorer bedre avkastning. Nå som den økonomiske veksten har tatt seg opp, har rentene igjen begynt å stige, og sentralbankenes pengepolitikk har gått fra å være stimulerende til stadig mer innstrammende. Investorene har begynt å fokusere på hvordan høyere rentenivåer vil påvirke aktivaprisene på lenger sikt. I 2018 så vi derfor en oppsving i markedsvolatiliteten.

Markedene utviklet seg generelt sett positivt i årets første tre kvartaler, før vi i oktober så et betydelig stemningsskifte. Med unntak av amerikanske aksjer, som takket være noen ekstreme handelsdager i romjulen endte året så vidt i pluss, endte de fleste indekser året med negativt fortegn. Tallene er noe annerledes i lokal valuta ettersom kronen svekket seg mot de fleste store valutaene gjennom året. Den amerikanske dollaren styrket seg med 6 prosent mot den norske kronen i 2018.

Avkastning utvalgte indekser
Avkastning utvalgte indekser

Sentralbankenes vei mot normalisering

I perioden etter finanskrisen har sentralbankene over hele verden åpnet kranene og latt kapital flomme ut i økonomien for å få verden på fote igjen. Virkemidlene har vært svært lave renter, og flere sentralbanker har gjennomført omfattende verdipapirkjøpsprogrammer. Effektene har vært som ventet: arbeidsledigheten har falt, bedriftenes inntjening har økt, de investerer mer og husholdningene har mer å rutte med. Samlet sett gjør dette at økonomiene vokser og global vekst (BNP) har vært i en positiv trend. I USA er arbeidsledigheten på sitt laveste nivå på 50 år, og vi har i løpet av det siste året sett en tendens til at lønningene øker. Inflasjonen er under kontroll og nær sentralbankens mål. I takt med den positive utviklingen i realøkonomien har den amerikanske sentralbanken (Fed) siden 2015 hevet styringsrenten ni ganger, samtidig som den har startet å redusere balansen (trappe ned på beholdningen av obligasjoner). Fra 2008 til 2014 kjøpte den amerikanske sentralbanken obligasjoner for å stimulere økonomien (kvantitative lettelser) og skape likviditet i markedet. Feds balanse vokste i denne perioden til over 4.500 milliarder dollar og har holdt seg stabil på det nivået siden. Reverseringen av de kvantitative lettelsene skjer ved at Fed gradvis slutter å reinvestere obligasjoner som går til forfall.

Ettersom kvantitative lettelser har vært med på å løfte aktivapriser i etterkant av finanskrisen, er det naturlig at investorer undrer seg over effektene ved å reversere disse lettelsene igjen. Feds mål er derfor å gjennomføre en forutsigbar og saktegående reduksjon av balansen som ikke påvirker finansmarkedene negativt.

Makrobildet i Europa endret seg i løpet av 2018. Ved årsskiftet viste nøkkeltall og ledende indikatorer god utvikling innenfor både industriproduksjon og konsum. Sentimentet svekket seg utover i året, ledet an av svakere tall fra industrien (spesielt bilindustrien). Svakere nøkkeltall indikerer en nedjustering av vekstanslagene for 2019, og sentralbanksjefen i Den europeiske sentralbank (ECB), Mario Draghi, erkjente på rentemøtet i desember at vekstmomentumet antagelig blir noe lavere fremover. ECB holder fast på sin forventning om å holde renten uendret frem til sommeren 2019, og kanskje lenger. I likhet med Fed, har også ECB gjennomført et omfattende verdipapirkjøpsprogram de senere årene. Disse verdipapirkjøpene ble avsluttet ved årsskiftet, men obligasjoner som forfaller vil i en lengre periode reinvesteres etter styringsrentene er hevet.

Norsk økonomi er inne i en moderat høykonjunktur, med god aktivitet i fastlands-Norge på tvers av sektorer. Oljeprisen har falt en del i siste halvår av 2018, men også i oljesektoren har aktiviteten økt etter en lang periode med underinvesteringer. Med lav arbeidsledighet og inflasjon nær målet, har vi også i Norge startet med en forsiktig renteoppgang. Det går bra med norsk økonomi, men usikkerhetsfaktorer som boligprisvekst, høy gjeldsgrad blant husholdningene og svakere vekstutsikter hos våre handelspartnere maner til forsiktighet, og i desember ble nok en gang budskapet om gradvis og forsiktig heving av renten presisert av sentralbanksjef Øystein Olsen. Renten ble holdt uendret på desembermøtet, og utsiktene for 2019 er lite endret. Rentebanen tilsier at renten heves i mars og desember i år. Lenger frem i tid ble rentebanen senket noe, men sentralbanken har ikke gått bort i fra planen om ytterligere en renteheving i 2020 og to i 2021.

Sentralbankenes rentepolitikk
Sentralbankenes rentepolitikk

Markedene som begynte å røre på seg

2017 var et bemerkelsesverdig år, og finansmarkedene ristet bekymringsløst på skuldrene. 2018 ble rake motsetningen, og startet med et brutalt børsfall i starten av februar. Den brede amerikanske aksjeindeksen S&P 500 falt på det meste 6 prosent den 5. februar, og det samme gjorde den industritunge indeksen Dow Jones. Lønnsveksttallene (som overrasket på oppsiden) var en utløsende faktor for børsfallet, men tekniske faktorer bidro til at fallet kom så brått, og ble så stort. Grafen under viser utviklingen i volatilitetsindeksen CBOE VIX, også kalt fryktindeksen. Den gir et bilde av forventet fremtidig volatilitet, altså en indikasjon på fremtidige forventede svingninger i det amerikanske aksjemarkedet (S&P 500). Indeksen hadde sin største daglige bevegelse siden oppstarten i 1990, og overgikk både kollapsen av Lehman i 2008 og terrorangrepene i 2001. En av grunnene til denne enorme en-dags bevegelsen i februar var rett og slett at mange investorer hadde posisjonert seg mot en fortsettelse av den lave volatiliteten som preget markedene i 2017.

CBOE VIX
CBOE VIX

I denne sammenhengen er det verdt å nevne at 2018 historisk sett ikke har vært et unormalt år i form av markedssvingninger. Svingninger og korreksjoner hører med i aksjemarkedet, det er risikoen man får betalt for over tid. Det betyr riktignok ikke at de ikke kan være ubehagelige å stå gjennom av den grunn.

Et godt eksempel på at svingninger er mer normalt enn unormalt, kan vi se på utviklingen i den brede amerikanske aksjeindeksen S&P 500. Ved å se på hvert kalenderår, fra 1978 til 2017, kan vi se at det er en markedskorreksjon på minst 10 prosent fra årlig toppnotering i 22 av disse årene. Det tilsvarer 55 prosent av alle årene. Diagrammet under illustrerer at en markedskorreksjon mellom 10 – 20 prosent har vært det mest sannsynlige resultatet for et gitt år, med 17 tilfeller eller 43 prosent av tiden. Faktisk var median- og gjennomsnittlig fall for i denne perioden henholdsvis 10,4 prosent og 13,7 prosent.

Distribusjon av markedsfall de siste 40 år
Distribusjon av markedsfall de siste 40 år

Regionale forskjeller i aksjemarkedet, Oslo Børs i en egen liga deler av året

Det brede aksjemarkedet, målt ved verdensindeksen (MSCI ACWI) falt med 7,2 prosent i 2018, målt i amerikanske dollar. Avkastningen i norske kroner var -3,6 prosent, hjulpet av en amerikansk dollar som styrket seg betydelig gjennom året. Avkastningen var blandet på tvers av regioner, med oppgang i de fleste store markeder i starten av året, med unntak av fremvoksende markeder. Når vi kom til oktober endret stemningen seg, og flere markeder falt med 10-15 prosent frem til årsskiftet.

Fremvoksende markeder hadde en tung start på året. En sterkere dollar må ta noe av skylden for dette ettersom mange selskaper har gjeld i dollar, og ved lokal valutasvekkelse blir gjelden dyrere å betjene. Andre faktorer som har plaget fremvoksende markeder er indikasjoner om avtagende vekst i Kina, samt potensielle negative virkninger knyttet handelskonflikten mellom USA og Kina.

Etter toppnoteringen den 25. september har det vært en svært volatil periode på Oslo Børs, og årets siste kvartal var preget av oljeprisfall og globalt stemningsskifte. Samlet sett for 2018 falt hovedindeksen med 1,8 prosent, et betydelig bedre år enn mange andre ledende børsindekser. Vi må tilbake til 2016 for å se tilsvarende børsfall som i siste kvartal, og helt tilbake til 2011 for å finne et år der hovedindeksen endte året i rødt. Energirelaterte selskaper utgjør ca. 35 prosent av markedsverdien på Oslo Børs, og det er derfor naturlig å forvente at oljeprisens svingninger også påvirker indeksen i sin helhet. En meget volatil oljepris har løftet opp og trukket ned hovedindeksen i løpet av året. Siden toppnoteringen i september falt oljeprisen med omtrent 35 prosent og energiindeksen er ned 25 prosent i samme periode (energiindeksen var ned 3 prosent for året 2018). Oljeprodusentene Equinor, Aker BP og DNO løftet indeksen mest, mens et bredt fall i oljeserviceselskapene har trukket ned.

Tidvis rekordhøye laksepriser gjorde sjømatsektoren til den store vinneren i 2018. SalMar og Marine Harvest gikk foran, med kursoppgang på henholdsvis 83 og 40 prosent. Oslo Børs Seafood Index var i sin helhet opp over 50 prosent.

Oslo Børs historisk utvikling
Oslo Børs historisk utvikling

Utfordrende år også i rentemarkedene

Den brede globale obligasjonsindeksen, Bloomberg Barclays Global Aggregate, falt betydelig tilbake i årets første måneder, i takt med at globale lange renter steg kraftig. Etter hvert som sentimentet endret seg mot årets siste måneder reverserte denne trenden seg, og indeksen endte året så vidt i pluss. Utviklingen i risikopåslaget forverret seg også i årets siste måneder, noe som spesielt viste seg i kursene på obligasjoner av lavere kvalitet, såkalt High Yield-obligasjoner (investorer krever høyere premie for å holde denne typen obligasjoner).

Avkastning utvalgte renteindekser
Avkastning utvalgte renteindekser

Inn i 2019…

Selv om 2018 (og spesielt fjerde kvartal) kan oppleves som ubehagelig for investorer, er det to ting som er verdt å huske på når vi nå ser frem mot resten av 2019:

  1. Det er risikoen for kortsiktige tap i kapitalmarkedet som leder til at man over tid kan forvente en avkastning utover innskuddsrenten
  2. Svingningene i markedet byr på muligheter for langsiktige investorer
Oppsummering 2018
Oppsummering 2018

Motta nyheter fra Forvaltningshuset!

Få unik innsikt og hold deg oppdatert på markedet.

x