fbpx

Økonomisk uavhengighet – den store muligheten

Hvor mye penger trenger man for å bli økonomisk uavhengig?

Mange av oss har planene klare for fremtiden. Vi skal jobbe til vi har kommet opp et sted i 60 eller 70-årene, for så å trekke oss tilbake for å nyte pensjonisttilværelsen. Det er imidlertid mange som har mulighet til å følge en alternativ plan; å gjøre seg økonomisk uavhengig før pensjonsalder, og nyte den friheten og de mulighetene det kan by på.

Noen blir rett og slett født med den friheten og de mulighetene, mens andre har bygget opp sin formue over tid, enten ved at de har hatt et lavt forbruk, tjent mye eller gjort noen gode investeringer (som regel en kombinasjon av disse tre). Når man først har oppnådd økonomisk uavhengighet kan man legge livet som arbeidstaker på hylla, og heller bruke resten av livet akkurat det man har lyst til å gjøre.

Hvor mye penger trenger man for å bli økonomisk uavhengig?

Før man drømmer seg for langt bort, kan det være fornuftig å finne ut hvor mye penger man faktisk trenger. Hva slags livsstil ønsker man? Ønsker man å drive med et prosjekt ved siden av, og krever dette kapital? Vil man flytte til et sted eller et land med lavere eller høyere levekostnader, eller vil man bli boende i en storby? Hvordan skal man finansiere bolig? Har man barn eller livsledsagere som skal forsørges? Man må finne ut av hvor høye inntekter man trenger for å leve det livet man ønsker, og dette krever som regel god planlegging.

Når man har kommet frem til et estimat på nødvendig årlig inntekt, kan man dele dette tallet på 0,03 (3 %). Dette bygger på oljefondets handlingsregel, som sier at Stortinget ikke skal bruke mer oljepenger enn det man kan forvente i årlig realavkastning. Da vil ikke fondets verdi minske fra år til år. Om man for eksempel anslår at man har behov for 300.000 kroner i året (uten å ta hensyn til skatt), betyr det at man trenger sitt eget private oljefond på 10.000.000 kroner. Tar man hensyn til skatt, må fondet være enda større.

Hva man må gjøre for å bygge opp en stor nok formue slik at regnestykket går opp, vil variere fra person til person. Det avhenger blant annet av tidshorisont for sparingen, risikovilje, risikoevne, sparemuligheter m.m. Det er også mulig å klare seg med en mindre formue. Man kan motta pensjon allerede fra man fyller 62 år, slik at man fra den alderen kan bruke en relativt sett mindre andel av formuen, i hvert fall for en periode. Det kan også tenkes at man gradvis ønsker å bruke opp formuen, spesielt om man ikke har noe sterkt ønske om å etterlate seg vesentlige verdier. Dette blir mer og mer vanlig blant dagens eldre.

Les også: 

Dette må du vite om Regjeringens nye pensjonsforslag

Sparer du nok for fremtiden? De fleste gjør ikke det

Hvordan bygge opp en liten formue?

Det kan være en utfordring å spare opp til en såpass høy formue som nevnt over. Begrepet ekstremsparing er en voksende trend som omtales som FIRE (Financial Independent, Retire Early) i USA. Hva må spares hver måned for å nå drømmen om økonomisk uavhengighet? Legger vi til grunn 30 år med sparing og 5 % gjennomsnittlig årlig avkastning, må man være i stand til å spare ca. 12.000 kroner i måneden. Klarer man å oppnå 7 % avkastning, må man spare ca. 8.200 kroner i måneden, alt annet likt. Ønsker man bygge formuen over halvparten så mange år, så må man spare nærmere 35.000 kroner i måneden dersom vi setter avkastningsforventningene tilbake til 5 %. Det har de færreste muligheten til.

Det er likevel en god del mennesker som allerede disponerer over såpass høye verdier, takket være utviklingen i boligprisene. Det betyr imidlertid at formuen som regel er bundet opp i bolig og kanskje en eller flere hytter. En virkeliggjøring av et liv med økonomisk uavhengighet, kan i så fall kreve at man må frigjøre en del av denne formuen, noe som betyr at man må flytte til en billigere bolig.

De fleste som har en realistisk mulighet for økonomisk uavhengighet befinner seg imidlertid gjerne mellom ytterpunktene med ekstremsparing og realisering av alle boligverdier. Man har kanskje spart en god del, mottatt arv eller eier en bedrift, hytte eller båt som kan selges. I tillegg sitter man kanskje på et stort hus som man ikke lenger trenger, ettersom barna har flyttet ut.

Les også: 

Slik bør du investere i ulike faser av livet

Slik kan næringsdrivende spare skatt på kort og lengre sikt

Men hva skal man finne på?

Mange ser for seg et liv med parasolldrinker og svømmebasseng når man går av med pensjon, men det er ikke sikkert man finner det like givende etter en liten stund. Å bli økonomisk uavhengig handler først og fremst om å kunne fritt disponere over sin egen tid, slik man selv ønsker. Når man slutter som heltidsansatt får man som oftest mye fritid. Det blir fort for mye for den enkelte, om man ikke finner noe meningsfylt å fylle all tiden med. Dette kan være pass av barnebarn, organisasjonsarbeid, veldedighet, bokskriving, reisevirksomhet, kunst, frilansvirksomhet, deltidsarbeid, trening eller noe annet.

Det kan også være en god ide å teste ut en slik tilværelse før man velger en drastisk livsendring som det vil være å selge boligen og flytte til et land med lavere kostnadsnivå. Det vil i så fall være vanskelig å reversere en slik beslutning. Kanskje kan man ta seg et sabbat-år, eller teste det ut deltid, for å se hvordan man trives. Ofte er bare en liten pause fra hverdagslivet nok. Men dersom det likevel frister og man har mulighet til det – hvorfor ikke?

Motta nyheter fra Forvaltningshuset!

Få unik innsikt og hold deg oppdatert på markedet.

x