fbpx

Ny arvelov vedtatt

Her oppsummerer vi noen av de viktigste endringene i den nylig vedtatte arveloven.

Torsdag forrige uke vedtok Stortinget en ny arvelov. Den nye loven har ikke trådt i kraft enda, men departementet har antydet at det kan forventes i løpet av 2020. Her oppsummerer vi noen av de viktigste endringene i den nye arveloven.

Den nye arveloven inneholder flere endringer som kan være verdt å merke seg. I praksis blir det nå enklere for folk flest å forstå, fordi reglene for hva man arver, hvor mye man arver og hvordan arveoppgjøret skal gjennomføres samles i samme lov. I tillegg er språket forsøkt forenklet.

Pliktdelsarven øker

To tredjedeler av formuen til arvelater er i utgangspunktet pliktdelsarv for livsarvingene. Etter dagens arvelov kan imidlertid pliktdelsarven begrenses til 1 million kroner per barn. Denne sumbegrensningen, som i realiteten betyr minstearven barn har krav på fra sine foreldre, oppjusteres til 15 ganger Folketrygdens grunnbeløp (G), som i dag utgjør ca. 1,5 millioner kroner. Det var tidligere varslet en økning til 25 G, men dette ble etter mye medieomtale og samfunnsengasjement moderert til 15 G.

Ettersom sumbegrensningen nå er knyttet opp mot G, betyr det at summen vil reguleres årlig. Folketrygdens grunnbeløp fastsettes i mai hvert år, og reguleres med forventet lønnsvekst i reguleringsåret. Det er verdt å nevne at sumbegrensningen har stått stille de siste 30 årene, og at justeringen som nå gjøres fortsatt er lavere enn om man hadde justert for inflasjon underveis.

Ingen endring for samboere

Det ble tidligere varslet at forskjellene mellom samboere og ektefeller skulle sees nærmere på, men det ble ingen endringer på dette punktet. Samboere uten felles barn arver fremdeles ingenting dersom den andre dør. Samboere som har, har hatt eller venter felles barn, arver imidlertid minimum 4 G. Her er de likestilt som ektefeller, men ektefeller trenger ikke felles barn for å arve av hverandre

Det betyr at det fremdeles er hensiktsmessig for samboere å skrive samboerkontrakt og testament.

Retten til å sitte i uskiftet bo videreføres som i dag, men det absolutte forbudet mot å gi bort fast eiendom oppheves. Det vesentlige er likevel at man ikke kan gi bort gaver som står i misforhold til formuen i uskifteboet. I praksis betyr det derfor at boet enten må være meget stort eller at eiendommen må være meget beskjeden dersom dette skal få noen reell betydning for de fleste.

Nye testamentregler

Det er i dag strenge formkrav som må oppfylles for at et testament skal være gyldig. Et av kravene er at testamentet skal underskrives av to vitner, og at vitnene må være tilstede samtidig når testamentet underskrives.

I den nye loven videreføres ikke dette formkravet. Vitnene trenger således ikke være tilstede samtidig for at et testament skal være gyldig.

Muligheten til digital signering av testament fikk ikke flertall, men det åpnes for at regelverket kan endres av regjeringen på et senere tidspunkt gjennom forskrift hvis det kan gjøres på en sikker måte.

Det er også varslet endringer i reglene rundt landbrukseiendommer som eies av dødsbo som slipper bo- og driveplikt. Dette muliggjør at arvingene kan bruke eiendommene som fritidsbolig.

Motta nyheter fra Forvaltningshuset!

Få unik innsikt og hold deg oppdatert på markedet.

x