fbpx

Når kommer vaksiner og medisiner mot Covid-19?

Farmasi- og bioteknologibransjen jobber nå hardt for å utvikle vaksiner og medisiner mot Covid-19, samt bedre og raskere tester for å avdekke smitte. Vanligvis tar det mange år å utvikle nye vaksiner og nye medisiner og derfor er det mange analytikere nå som søker å dempe forventningene om at forskerne skal løse krisen koronaviruset har skapt over hele verden.

Historisk har bransjen likevel gjentatte ganger klart å komme opp med nye medisiner og vaksiner som har utryddet nye sykdommer eller iallfall gjort disse til sykdommer vi kan leve med ved at dødeligheten reduseres, men dette har alltid tatt mange år å oppnå. Det har nok aldri vært et så sterkt fokus som det er nå på å utvikle nye medisiner og vaksiner, og mange forskere uttrykker derfor et håp om at det denne gangen vil ble en flom av nye medisiner og vaksiner fra høsten av og i 2021 slik at verden kan oppleve å få kontroll på koronavirusets konsekvenser uten at isolasjon er eneste løsning. Medisinsk fremskritt er kanskje det eneste som kan gjøre at verden kan legge denne pandemien endelig bak seg.

Hvor raskt kan man tørre å ta nye medisiner i bruk?

Det spesielle denne gangen er at Covid-19 har forårsaket en global pandemi som gjør at behovet gikk fra 0 til enormt kun på få måneder. På en måte ønskes nå en månedlanding på kun få måneder, og her vil det oppstå store etiske og praktiske utfordringer i valget mellom rask uttesting av nye medisiner og vaksiner på den ene siden, og grundig og trygg utrulling av vaksiner og medisiner etter grundige tester på den annen side. Dette vil sette verdens politikere og bransjeaktører på utfordringer vi tidligere ikke har opplevd. For det enkelte selskapet kan suksess med en ny vaksine eller medisin gi grunnlaget til enorm verdiskapning, og for mange enkeltpersoner kan det være et spørsmål om liv og død.

Det forskes på bestående medisiner og stoffer

Mens verden venter på at det skal komme en vaksine, finnes det for øyeblikket ingen medisiner eller andre vaksiner som med sikkerhet kan bekjempe dagens pandemi. Forskere arbeider derfor ut fra flere forskjellige angrepsvinkler og flere «gamle» medisiner som tidligere har blitt brukt på andre infeksjoner, som eksempelvis malariaparasitten og ebola, er hentet frem som potensielle våpen i kampen mot sykdommen. Ettersom disse medisinene allerede er uttestet på mennesker og er godkjente legemidler er flere av disse nå tatt i bruk mot koronasmittede pasienter, men det er nok fremdeles for tidlig å si om disse vil ha avgjørende effekt i denne pandemien. Håpet er likevel at disse kan redusere dødeligheten. Vi vil nok derfor få løpende nyheter om slike tilfeller som kan gjøre behandlingen av syke bedre.

Første bølge av medisiner mot Covid-19 vil være medisiner som allerede er i markedet eller som allerede var nær ferdigstillelse og som nå viser seg å fungere i behandlingen av de medisinske konsekvensene av koronaviruset. Et forskerteam fra det amerikanske universitetet MIT har nå utviklet et nytt antibiotika, Halicin, som dreper mange type antibiotika-resistente bakterier, og nå i koronakrisen er slike bakterier årsaken til høy dødelighet.

Forskere i USA har fått tilgjengeliggjort nye superdatamaskiner som har simulert effekten av 8000 kjemiske stoffer for å bekjempe koronaviruset på og de har funnet 77 potensielle medisiner som kan være lovende for å bekjempe viruset. Basert på dette og flere lignende tester har flere farmasiselskaper nå startet studier på nye medisiner basert på velkjente stoffer som kan vise seg å hindre viruset i å forårsake sykdom, og håpet er at slike medisiner skal kunne gi vesentlig bedre behandling av syke.

Når kommer vaksinen?

En rekke bioteknologiselskaper jobber på spreng med å utvikle en vaksine mot det nye koronaviruset. I mars og april startet man faktisk testingen på mennesker for de første vaksinene. En god nyhet oppi koronakrisen er at forskerne allerede har masse viktig kunnskap om genetikken i viruset som forårsaker sykdommen Covid-19. Dette har gitt utviklingen av en vaksine et godt utgangspunkt. Sars-viruset (2002–2004) og Mers-viruset (2012) var begge koronavirus som førte til epidemier, og derfor har det lenge vært forsket på koronavirus. Det skyldes også kinesernes tidlige innsats med å kartlegge genene i det nye koronaviruset Sars-CoV-2. Dermed har forskerne allerede siden januar kunnet dyrke det fram og studere det.

Omkring 35 selskaper og institusjoner jobber for å lage en vaksine.Flere andre bioteknologiselskaper sier de også har mulige vaksiner de vil starte kliniske tester med i løpet av de kommende månedene. Men selv om innledende tester går bra, så vil det ta fra ett til ett og et halvt år før en vaksine blir tilgjengelig for allmennheten, advarer helsemyndighetene i USA.

Før en vaksine kan godkjennes, må den gjennom kliniske studier i tre faser. Først skal noen dusin friske, frivillige deltakere prøve den, for å kartlegge eventuelle bivirkninger. Deretter skal noen hundre mennesker i smittede områder testen den, for å se hvor effektiv den er. Den tredje fasen gjør det samme med noen tusen mennesker. Godkjenning av en ny vaksine går fortere dersom lignende vaksiner tidligere er godkjent. Det er også derfor det går så fort med de årlige influensavaksinene. Koronaviruset derimot er nytt hos mennesker, og mange av teknikkene som brukes til å bygge nye vaksiner er også relativt uprøvd. Ingen vaksiner som er laget av genetisk materiale er hittil godkjent.

Hvem skal få vaksinen?

Godkjenningen av en vaksine utgjør gjerne en tredel av prosessen mot global immunisering. Politikk og økonomi er sannsynligvis en større barrière enn selve utviklingen av vaksinen. Utfordringen blir å gi vaksinen til alle som trenger den. I noen land vil man prioritere helsepersonell og sosialarbeidere, folk med store helseutfordringer, og gravide og barn. Men under en pandemi kan det fort bli konkurranse om vaksinene landene imellom. Pandemier rammer oftest land med dårligst helsevesen hardest. Og landene som trenger vaksinen mest, er ofte de med dårligst kjøpekraft.

Verden over fortsetter kappløpet mot en ny vaksine. Det testes ny teknologi som kan gjøre produksjonen raskere, og som kan gjøre selve vaksinen mer effektiv. Håpet er nå at vi til høsten kan begynne å få de første gode nyhetene fra vaksinetester som gjør at vi kan ha berettigede forventninger om når man kan vaksineres mot koronaviruset.

Motta nyheter fra Forvaltningshuset!

Få unik innsikt og hold deg oppdatert på markedet.

x