fbpx

Nanoplast – en trussel for oppdrettsnæringen?

Finnes det bærekraftige løsninger?

Ny forskning viser at nanoplasten kan ha skjebnesvangre konsekvenser for fisken. Spørsmålet er derfor hvordan dette påvirker oss mennesker, og ikke minst; er dette slutten for norsk fiskerinæring?  

Plasten blir aldri borte 

Siden 1970 har vi mistet nesten 40 prosent av livet i havet, og vi fyller tomrommene etter dyrene med plast. Internett er fullt med bilder av plast som flyter rundt, men realiteten er at bare en prosent av plasten i havet flyter på overflaten. Fem prosent ender opp på strendene, mens opptil hele 94 prosent ligger på havbunnen.

– De store problemene planeten vår opplever er menneskeskapte, og derfor har vi en mulighet til å ta bedre vare på jorda dersom vi endrer på vanene våre, sier Fredrik Myhre, marinbiolog og seniorrådgiver WWF Verdens Naturfond. Han forteller at plasten som havner i havet kanskje aldri blir helt borte, i stedet brytes den ned til bittesmå biter. Dette kalles nanoplast.

– Bitene er så små at vi nesten ikke klarer å finne de igjen, og de er kun synlige med mikroskop. Det antas at all plast som noen sinne er produsert som ikke har blitt brent eller som er i bruk fremdeles i dag, har endt opp et eller annet sted ute i naturen, sier han.

Tommy Cedervall
Tommy Cedervall

Hvorfor er mikroskopisk nanoplast egentlig et problem når vi ikke kan se det? Tommy Cedervall, forsker og professor ved Center of Molecular Protein Science ved Lund Universitet, har sammen med sine kollegaer forsket på nettopp dette. Ved å følge kretsløpet i havet, har de funnet at nanoplasten finner veien inn til fiskemagene via maten de spiser.

­

– Vi foret først alger med nanoplast, som deretter ble spist av zooplankton, som tilslutt ble fiskemat, forteller han. Forsøket ble gjort over en periode på omtrent to måneder, og over tid la de merke til et endret bevegelsesmønster hos de plastetende fiskene.

– I begynnelsen så vi ingen forskjell på fiskene som spiste plast og de som ikke gjorde det, men etterhvert begynte fiskene som spiste zooplankton med nanoplast å oppføre seg annerledes, forteller Cedervall.

Fisker med hjerneskade

De svenske forskerne la merke til at fiskene som spiste plast bevegde seg langsommere, spiste saktere og hadde forandret sinnsstemning.

– Vi observerte at hjernene også så annerledes ut, fortsetter Cedervall. Og det var ikke uten grunn, funnene viste at nanoplasten hadde funnet veien opp til hjernen. Forskerne kunne ikke utelukkende forklare hvordan plasten hadde havnet i hjernen på fisken, men gjorde seg opp en teori om at det var via blodet.

– I et forsøk der vi blandet nanoplasten med fiskeblod, så vi at nanoplasten trakk seg til spesielt til fettbærende protein, sier han.

Fredrik Myhre ved Verdens Naturfond forteller at med stadig økende mengder plast i havet, vil også mengden nanoplast øke, og dette kan ha alvorlige konsekvenser for fisken og andre dyr i havet.

– Vi vet jo enda ikke hvilken påvirkning nanoplasten har for oss mennesker når vi spiser fisk, men dette vil vi også vite mer om etterhvert som det forskes mer på emnet, sier han.

Kan norsk oppdrettsnæring være truet?

Fredrik Myhre
Fredrik Myhre

Det er altså ingen konkret forskning som tilsier at fisken vi spiser her i landet utgjør en potensiell helserisiko, selv om den inneholder nanoplast, men det er heller ikke mulig å utelukke fullstendig. Myhre forteller at dersom vi mennesker ikke endrer hvordan vi produserer, bruker og ikke minst håndterer plasten etter at vi er ferdige med den, så vil det være mer plast i havet enn fisk i 2050.

– Da blir det en diskusjon om det er sunt å spise oppdrettsfisk fra områder med en høy konsentrasjon av plast i havet, sier han. Videre påpeker han at det dessuten kan være en omdømmerisiko for fiskerinæringen når forskningen allerede har funnet ut en del om hvordan nanoplasten kan lagres i fiskens vev og til og med påvirke fiskehjernen.

I diskusjonen om plast i havet og naturen, og påvirkningen på dyrelivet er det lett å anse plasten som et onde, hvilket Myhre mener er helt feil. Vi menneskene har bygd opp et samfunn der plasten er en sentral del i våre livsmønster, og i følge han er ikke spørsmålet nå om man skal kutte den ut.

– Vi må i stedet finne bærekraftige løsninger, både produksjonsmessig og med tanke på avfallshåndtering, sier han. Også er det så mye plast i samfunnet i dag vi ikke trenger, såkalt unødvendig engangsplast. Den kan vi bare kutte ut og forby med en gang. Potensialet er også stort når det gjelder utvikling av plast som ikke skader naturen, havet og dyrelivet.

– Norge har vært flinke med å ta lederrollen med å få i gang en nullvisjon mot plast i havet, og i desember 2017 ble det oppnådd en enighet om dette i FNs miljøråd. Vi i WWF jobber nå med å få til en globalt, juridisk bindende avtale mot plastforsøpling, sier han.

Vi vet mer om overflaten på månen enn vi gjør om vår egen planet. Det finnes plast fra de øverste vannlag og hele veien ned til 11.000 meters dybde. Å renske opp all plast i havet er umulig. Likevel er det mye som kan gjøres, både når det gjelder opprydding og spesielt når det gjelder å stanse at ny plast havner der.

– Det er ikke vanskelig, men det krever politisk vilje og innsats fra både næringsliv og forbrukerne. Vi har bare en planet og et hav. For å ta vare på vårt eget livsgrunnlag må vi redde livet i havet, avslutter Myhre.


Myhres syv tips til hvordan vi kan minske plasten som havner i havet


  1.      Ikke kast plast og annet avfall i naturen
  2.      Ikke kast plast i do
  3.      Pant alltid drikkeflasker og bokser
  4.      Sorter avfallet ditt, og resirkuler plast som kan brukes om igjen
  5.      Plukk en plastbit fra gaten hver dag, og kast den i søpla der den hører hjemme
  6.      Rydd en strand og registrer funnene dine i ryddeportalene til «Hold Norge Rent»
  7.      Spør dine lokale politikere om å jobbe for at plastprodusenter samler inn plast etter bruk

Nanoplast – en trussel for oppdrettsnæringen?


Hva synes du om denne saken? Del dine meninger om #forvaltningsBloggenFacebook!

Motta nyheter fra Forvaltningshuset!

Få unik innsikt og hold deg oppdatert på markedet.

x