fbpx

Markedskommentar for januar 2020

Handelskrig og Brexit kom i skyggen av både Iran-angrep og coronavirus i januar. Investorer søkte trygge havner, men det globale aksjemarkedet endte likevel måneden med positivt fortegn for norske investorer.

Fra krigsfrykt til virusfrykt

Frykten for en eskalerende konflikt mellom USA og Iran preget markedene i starten av måneden, etter at USA gjennomførte et droneangrep i Bagdad som resulterte i at den Iranske generalen Qassim Soleimani ble drept. Iran svarte med et rakettangrep mot to amerikanske baser i Irak, men ingen mennesker ble skadd. At angrepene var varslet i forkant, samt at Irans utenriksminister uttalte at gjengjeldelsen var «ferdig» gjorde at spenningen rundt situasjonen i Midtøsten avtok utover i måneden.

Fokuset gikk fort over mot Kina etter meldinger om utbruddet av coronaviruset. Forskere antar at utbruddet har utspring i et lokalt matmarked i byen Wuhan (en by litt større en London), og at smitten mest sannsynlig har blitt overført fra dyr. Viruset sammenlignes med SARS-viruset som herjet i 2003. Statistikk fra Kina indikerer at ca. 2 prosent av menneskene som er smittet med viruset har dødd, noe som gjør det mer dødelig enn et vanlig influensavirus, men mindre dødelig enn SARS (ca. 10 prosent dødelighetsrate). Til sammenligning hadde MERS utbruddet i 2012 en dødelighetsrate på ca. 35 prosent. Forskerne har navngitt det nye viruset COVID-19.

Det er enda tidlig å vite noe om hvordan viruset vil påvirke den økonomiske veksten i Kina og verden, og hvilken effekt dette vil ha på aksjemarkedene fremover. De fleste analyser sammenligner de potensielle effektene med SARS utbruddet i 2003. SARS spredde seg i 4-5 måneder før det var under kontroll. Responsen fra kinesiske myndigheter har denne gangen vært mye raskere, og tiltakene for å begrense smitten mer drastisk. PÅ den andre siden er transportnettverkene i Kina betydelig bedre og større i dag, og flere mennesker har reist inn og ut av landet før karantenetiltakene, og dette øker sannsynligheten for flere tilfeller også utenfor Kina.

Sammenligner vi med SARS-utbruddet i 2003, så var effekten på aksjemarkedene midlertidig, både i Kina og globalt.

Det samme gjelder med BNP-veksten som følger av grafen under. Hong Kong ble hardest rammet, men effekten var relativt kortvarig. Ser vi eksempelvis på PMI (aktivitetsindeks) for Hong kong i perioden, så falt den betydelig i de første månedene (fra 50 til 38), for så å passere 50 igjen i juni 2003 (tall over 50 indikerer økonomisk ekspansjon).

Det er likevel for tidlig å konkludere med noe, annet enn at det forventes at virusutbruddet vil ha en midlertidig negativ påvirkning på lokal og global økonomisk vekst. Sammenligningene med SARS baserer seg på en antagelse om at verden i dag ligner på den i 2003, men den globale økonomien har endret seg siden da. Kina står for en større del av verdens BNP-vekst, omtrent 16 prosent i dag kontra 4 prosent i 2003. I tillegg er Kina verdens andre største importør. Globale verdikjeder er utsatte, ettersom selskaper over hele verden er avhengig av kinesisk produksjon og etterspørsel. Et eksempel er bilindustrien, der flere ikke-kinesiske bilprodusenter har måttet pause produksjonen på grunn at underleverandører i Kina har stengt fabrikkene på ubestemt tid.

Svakere krone gav god avkastning i sidelengs marked

Det var store forskjeller i indeksavkastningen målt i norske kroner kontra lokal valuta i januar. Kronen svekket seg med nesten 5 prosent mot dollar og 3,6 prosent mot euro. Verdensindeksen (MSCI ACWI), var ned 0,6 prosent i lokal valuta, men opp 3,7 prosent i norske kroner. Ser vi isolert på siste del av måneden, kom mye av fallet etter at kinesiske myndigheter gikk ut i media og til WHO med rapporten om coronaviruset.

Norske aksjer, målt ved fondsindeksen, endte ned 1,8 prosent. Energirelaterte aksjer tynget børsen i en måned der oljeprisen falt over 15 prosent.

Lange renter falt, risikopåslaget opp

Både konflikten mellom USA og Iran og coronaviruset preget rentemarkedene i januar. Dette viste seg spesielt i lange renter (vist under som 10-årig statsobligasjonsrente), som var fallende i hele måneden. Isolert sett har lavere renter alene ført til en solid oppgang for de brede obligasjonsindeksene, ettersom durasjonen for indeksen ligger på ca. 7 år (faller rentene, stiger kursene og omvendt). Den brede globale obligasjonsindeksen Bloomberg Barclays Global Aggregate endte måneden opp 1,9 prosent.

Obligasjoner av lavere kvalitet ( high yield) endte måneden opp 0,3 prosent, til tross for at risikopåslaget økte noe gjennom måneden.

Motta nyheter fra Forvaltningshuset!

Få unik innsikt og hold deg oppdatert på markedet.

x