fbpx

Markedskommentar for desember 2019

Desember satt ikke bare punktum for et spektakulært år for verdens børser, men også for et uvanlig godt tiår.

På tampen av året fikk vi omsider en positiv utvikling i den pågående handelskonflikten mellom USA og Kina med rammeverket for en «fase 1»-avtale. Brexit seiler videre, nå med Boris Johnson som kapteinen som lover å «get Brexit done». Han skal i første omgang sørge for en utmelding fra EU, så starter jobben med en handelsavtale. Ekspansiv pengepolitikk fra de store sentralbankene har gitt støtte for både aksje- og obligasjonsinvesteringer.

Tegn til at tåken letter

Med de konservatives seier i parlamentsvalget den 12. desember ble det tydelig at Britene ønsker fortgang i Brexit-prosessen. Boris Johnson gikk til valg med lovnaden å «get Brexit done», og det ser nå ut til at britene vil forlate EU innen 31. januar 2020. Brexit-spørsmålet virker derfor å være avklart, og videre prosess er dermed at Storbritannia nå skal starte forhandlingene med EU – om det blir en frihandelsavtale, en EØS-lignende avtale eller om det er andre løsninger som kommer på bordet gjenstår å se. Avtalen skal etter planen være klar før 31. desember 2020, en deadline de færreste tør å tro på. Handelsavtaler har et rykte på seg for å være langtekkelige, Canada brukte til sammenligning 7 år på å få til en avtale med EU(!).

I desember ble USA og Kina enige om rammeverket rundt «fase 1» av en ny handelsavtale. Hovedtrekkene i avtalen var at USA skulle avstå fra å innføre den planlagte økningen av tollsatser den 15. desember, samt redusere satsene som ble innført tidligere på året. Kina på sin side skal blant annet øke importen av amerikanske landbruksvarer, samt forplikte seg til å ta tak i praksisen med tvungen teknologioverføring og gjøre det lettere for amerikanske selskaper å konkurrere i Kina. Med avtalen (signeres 15. januar) er risikoen for en videre eskalering av handelskonflikten dempet, men maktkampen mellom de to landene vil antagelig fortsette å prege nyhetsbildet fremover.

Frem og tilbake for sentralbankene (Norge var unntaket)

Usikkerheten rundt retningen på verdensøkonomien i andre del av 2018 førte til et taktskifte for den amerikanske sentralbanken, Fed, som gikk fra å heve renten 4 ganger i 2018, til å senke renten 3 ganger i 2019. Makroøkonomiske data begynte allerede i midten av 2018 å vise en svak synkronisert nedgang i verden – som fortsatte inn i 2019, men som har stabilisert seg. Rentekutt i løpet av en økonomisk ekspansjon er ikke vanlig, men det er ikke ukjent heller. Lignende kutt ble gjort på 90-tallet av daværende sentralbanksjef Alan Greenspan som «forsikringskutt». Tonen fra Fed er nå at de vil holde renten på dagens nivå i overskuelig fremtid, men at de vil fortsette å følge med på utviklingen i økonomiske data.

Norges Bank har kjørt sitt eget løp og har i motsetning til andre sentralbanker hevet renten tre ganger gjennom 2019 og pengepolitikken fremstår som mindre ekspansiv. Samtidig som økonomien har bremset opp andre steder i verden har den norske økonomien holdt god fart, inflasjonen er nær målet, kapasitetsutnyttelsen er noe over normalnivå, og arbeidsmarkedet er (fortsatt) solid. Konsensus er likevel at det ikke kommer noen flere rentehevinger fra Norges Bank med det første, blant annet begrunnet med forventninger om at den økonomiske veksten i fastlandsøkonomien blir lavere fremover.

Superår for aksjer

Fasiten for året ble en samlet oppgang for globale aksjer på 28,5 prosent målt i norske kroner. USA var det sterkeste markedet med en oppgang på over 32 prosent. Europeiske aksjer var opp 25,6 prosent og det norske aksjemarkedet, målt ved fondsindeksen, endte opp 19,2 prosent. Kronen svekket seg gjennom de 11 første månedene, men i desember styrket den seg med 4 prosent. Oppgangen i aksjemarkedet kan virke voldsom, men den bør sees i sammenheng med den kraftige korreksjonen i siste kvartal av 2018 og sentralbanken som (igjen) gikk fra innstrammende til ekspansiv pengepolitikk.

Investorer har stort sett vært «risk on» gjennom hele året, men overbevisningen ble nok økt i siste del da vi så tegn til at den globale industriproduksjonen (som har vært svak) tok seg opp, samtidig som makrotallene har vært mer oppløftende. Det ble ingen markant oppbremsing i verdensøkonomien slik som fryktet i slutten av 2018, men en forsiktig nedgang.

Lavere rentenivå og redusert kredittpåslag ga solid avkastning for obligasjoner i 2019

Svak utvikling i ledende økonomiske indikatorer førte til at vekstforventningene falt i første halvår. Dette viste seg spesielt i lange renter (vist under som amerikansk 10-årig statsobligasjonsrente) som var fallende frem til august. Isolert sett har fallende renter alene ført til en solid oppgang for de brede obligasjonsindeksene, ettersom durasjonen for indeksen ligger på ca. 7 år (faller rentene, stiger kursene og omvendt). Den brede globale obligasjonsindeksen Bloomberg Barclays Global Aggregate endte året opp 7,1 prosent.

Obligasjoner av lavere kvalitet (high yield) har i tillegg til å nyte godt av fallende rentenivå også blitt løftet opp av fallende kredittpåslag. Indeksen for globale selskapsobligasjoner av lavere kvalitet endte året opp 11,7 prosent.

Hold deg til planen

Vi legger bak oss et tiår med god avkastning i aksjemarkedene. Selv om grafen under kan vise til en langvarig oppgangsperiode, er det lett å glemme alle utfordringene som har plaget markedene underveis; gjeldskrise i Europa, frykt for hard landing i Kina, Brexit, geopolitisk uro, Trump, oljeprisfall, resesjonsfrykt m.m. Investorer som ikke har latt seg vippe av pinnen har derimot kunnet nyte godt av risikoen – som man får betalt for over tid.

Motta nyheter fra Forvaltningshuset!

Få unik innsikt og hold deg oppdatert på markedet.

x