fbpx

Markedskommentar for august 2019

Økt spenning i handelskonflikten i august dro aksjer nedover, men en svakere krone ga positiv avkastning for norske investorer i globale aksjer.

Økt spenning i handelskonflikten i august dro aksjer nedover, men en svakere krone ga positiv avkastning for norske investorer i globale aksjer.

Allerede 1. august eskalerte USA handelskonflikten med Kina ved å annonsere økte tariffer på varer verdt 300 milliarder, med påfølgende motsvar fra Kina. Prosessen for Brexit fortsatte uten konkrete fremskritt, mens vi stadig nærmer oss (den foreløpige) fristen for Storbritannias utmeldelse av EU den 31 oktober. Indikatorer for global økonomi viser tegn til svak vekst. Samlet bidro dette til et nervøst aksjemarked, hvis retning ble i stor grad preget av om Donald Trump sine utsagn ble tolket som positive eller negative for forholdet med Kina.

Rentenivåene globalt falt videre nedover, og rentekurven i USA inverterte (10 års rente er lavere enn 2 års rente), noe som typisk skjer i forkant av en økonomisk resesjon. Hvor lenge i forkant varierer gjerne fra 1 til 2 år (se siste avsnitt). Globale aksjer falt 2,0 prosent i august (men steg 1,2 målt i NOK (!) godt hjulpet av en styrking av USD og EUR mot NOK på henholdsvis 3,7 prosent og 2,6 prosent). Globale obligasjonsrenter fortsatte og akselererte sin reise lavere som igjen ga positiv avkastning i perioden for obligasjonseiere (+ 2,3 prosent). Oljeprisen (WTI) snudde og endte ned 5,9 prosent.

Utvikling utvalgte indekser

Geopolitikk dominerer med et bakteppe av svakere økonomiske data

I en måned der likviditeten i markedet typisk er lavere grunnet ferieavvikling blant markedsaktører, opplevde vi store daglige svingninger i sentimentet. Litt satt på spissen ble retningen en gitt dag bestemt av om Trump beskrev Kina og sin motpart Jinping som «fiende» eller «nær venn» – handelskonflikten fortsetter med andre ord å styre markedets dagsorden.

Hard Brexit ble sett på som et mer sannsynlig utfall i løpet av måneden, da Boris Johnson bestemte at det Britiske Parlamentet skulle ta pause fra tidlig september til 15 oktober – en avgjørelse som ble sterkt kritisert gitt hvor lite tid det gir de folkevalgte til å godkjenne en sluttavtale med EU, eller eventuelt blokkere at de forlater EU uten en avtale.

Argentinske markeder kom under voldsomt press etter et overraskende sterkt resultat i favør av den populistiske opposisjonen i et provisorisk valg den 11. august. Valget som har en betydning finner ikke sted før 27. oktober, men Argentinske aksjer, obligasjoner og Pesoen falt betydelig i verdi gitt hvor stort forsprang opposisjonene fikk. Volatiliteten så ikke ut til å ha stor smitteeffekt på andre land i Sør-Amerika eller fremvoksende markeder.

Den såkalte fryktindeksen (VIX; som måler implisitt forventet volatilitet på det amerikanske aksjemarkedet via opsjonsprising) steg i løpet av måneden, men avsluttet måneden på noe lavere nivåer drevet av det som ble oppfattet som en mer positiv tone mellom partene i handelskonflikten. Gitt nervøsiteten i markedet steg USD (på tross av at amerikanske renter falt mer enn andre vestlige lands renter – se graf under), og rentenivåene på obligasjoner av høy kvalitet gikk ned.

10 års statsobligasjoner rentenivå

Aksjemarkedene endte ned i lokal valuta

I lokal valuta falt verdensindeksen 2 prosent, Europa falt 2,5 prosent og USA var ned 1,7 prosent gjennom måneden. Grunnet en generell svekkelse av kronen ble avkastningen for norske investorer likevel positiv målt i kroner med verdensindeksen opp 1,2 prosent, Europa opp 1,1 prosent og USA opp 2 prosent.

Fremvoksende markeder (MSCI EM) var ned 2,5 prosent målt i lokal valuta (-1,4 prosent målt i NOK), mens norske aksjer (målt med Oslo Børs fondsindeks) var et av få markeder som steg (i lokal valuta) med +0,6 prosent avkastning på tross av en fallende oljepris.

Renter og invertert rentekurve

Det nervøse markedet førte til fallende renter i de fleste vestlige land (se graf over for 10 års renter). I USA falt 10 års rente til 1,5 prosent, som var lavere enn 2 års rente og førte til det som kalles en invertert rentekurve. Dette er for mange et faretruende signal siden det har inntruffet før hver resesjon siden 50 tallet. Det skal nevnes at inverteringen typisk skjer 1-2 år før resesjonen kommer. Det skal også nevnes at en invertert rentekurve har også blitt observert uten påfølgende resesjon (falskt signal) samt at noen økonomer argumenterer for at det er de ekstraordinære tiltakene fra sentralbankene som har bidratt til inverteringen denne gangen («this time it’s different…»). Mens obligasjoner av høy kvalitet kastet av seg +2,3 prosent, falt obligasjoner av lavere kvalitet («high yield») med 1,5 prosent, som reflekterer en betydelig økning i kredittpåslaget som oversteg den positive effekten av fallende renter generelt.

Utvikling utvalgte indekser i år

Motta nyheter fra Forvaltningshuset!

Få unik innsikt og hold deg oppdatert på markedet.

x