fbpx

Kan arveavgiften gjeninnføres?

Norge har ikke hatt skattlegging av arv og gaver siden 2014, men vil det forbli slik?

1. Januar 2014 gjorde den første Solberg-regjeringen det mulig å motta arv fra «en rik onkel i Amerika» fullstendig skattefritt ved å fjerne arveavgiften. Norge har ikke hatt noen form for skattlegging av arv og gaver siden 2014, men vil det forbli slik?

Arveavgiften vi tidligere hadde i Norge krevde at de som mottok en arv måtte skatte av summen trinnvis ut fra hvor stor arven var, samt at man måtte betale en avgift for å overta eiendom.

Dette ble imidlertid endret etter regjeringsskiftet i 2013. Da sto alle nordmenn fritt til å motta gaver eller arve formuer skattefritt.

Skulle en ny regjering på et senere tidspunkt ønske det, vil det riktignok være mulig å gjeninnføre arveavgiften. Dette er et omstridt spørsmål politisk, og senest 3. oktober kom det inn et nytt forslag om å skattelegge arv igjen.

Skal lønne seg å jobbe

SV la i høst frem et representantforslag fra stortingsrepresentantene Kari Elisabeth Kaski og Audun Lysbakken.

Forslagene som ble fremlagt var som følger:

  1. Stortinget ber regjeringen utrede hvordan en progressiv arveskatt med høyt bunnfradrag kan utformes. Resultatene av utredningen skal presenteres sammen med forslaget til statsbudsjett for 2020.
  2. Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2020 fremme et forslag om en progressiv arveskatt med bunnfradrag på 5 mill. kroner og med laveste sats på 10 prosent.

I tillegg til SV har partiet Rødt lenge gått i bresjen for å gjeninnføre avgiften, og annonserte i sommer at de denne høsten vil jobbe med tiltak for å igjen skattelegge arv samt å heve formuesskatten.

SV begrunner forslaget med blant annet at «En arveskatt bidrar til å hindre at forskjeller forsterkes mellom generasjoner og at formuer samles på få hender. Det er urimelig at det er mulig å arve flere titalls millioner skattefritt, samtidig som andre betaler skatt av inntekt de får ved hardt arbeid. Dette strider også med prinsippet om at det skal lønne seg å jobbe. En arveskatt vil være i tråd med prinsippet om skatt etter evne, og den vil være riktig ut fra et effektivitetshensyn, fordi den bidrar til å spre skatt på flere grunnlag.»

Les også: 

Slik sikrer du barnas økonomiske fremtid!

Slik fordeler du arven din uten å risikere konflikter

Rammer urettferdig

En gjeninnføring av skatt på arv ser imidlertid ikke ut til å skje i nærmeste fremtid. Den sittende regjeringen er klar i sin tale på at avgiften ikke skal tas opp igjen, heller ikke med et bunnfradrag som skal «skåne vanlige folk», slik SV foreslår i sitt representantforslag.

Under Høyres valgkamp i 2013 var en av kampsakene deres at partiet ville fjerne hele arveavgiften i løpet av to år dersom de kom i regjering. Avgiften ble fjernet allerede januar i 2014, som en del av statsbudsjettet fremlagt for samme år.

Partiet begrunnet avviklingen slik:

«Årsaken til at arveavgiften ble fjernet var at den rammet urettferdig og rammet sterkest de som hadde lave og vanlige lønnsinntekter. For flere ble det opplevd som dypt urettferdig når de arver det som har vært barndomshjemmet eller familiehytta i generasjoner, å måtte betale en avgift for det. I verste fall førte arveavgiften til at eiendommen måtte selges.»

FrP var også i 2013 med på avviklingen av avgiften, som på deres egen nettside blir betegnet som «dødsskatten». Partiet står fortsatt fast ved denne beslutningen.

Et økonomisk spørsmål

Advokat Ole Richard Holm-Olsen.
Advokat Ole Richard Holm-Olsen.

Skulle avgiften på et senere tidspunkt bli gjeninnført, som i teorien er en mulighet, er det en del økonomiske aspekter som må tas i betraktningen.

Advokat Ole Richard Holm-Olsen i Wang & Holm-Olsen AS trekker frem noen problemstillinger som ved gjeninnsetting vil måtte avklares.

-Uten å ha satt meg grundig inn i det er det noen typetilfeller som jeg umiddelbart ser at i så fall må reguleres.

Holm-Olsen trekker frem tre konkrete eksempler som må vurderes ved en eventuell gjeninnføring:


  •   Forholdet til forskudd på arv gitt i periode hvor arveavgiften har vært satt til null
  •   Avklaring av om det skal ha betydning om forskudd på arv gitt i denne perioden har vært innberettet skattemyndighetene, eller ikke
  •  Generasjonsskifter (typisk bondegårder/familiebedrifter): Skatterettslige endringer – skal kontinuitetsprinsippet videreføres, avvikles eller endres, dersom arveavgiften gjeninnføres

Tore Malme, styreleder i Forvaltningshuset, forteller at de alltid råder kunder som ønsker å tenke langsiktig å starte overføringen av arv tidlig.

Tore Malme er styreleder i rådgivningsselskapet Forvaltningshuset.
Tore Malme, arbeidende styreleder i Forvaltningshuset.

– Vi er av den oppfatningen at man ikke må vente med et generasjonsskifte bare fordi man kan. Tenker man langsiktig tror vi det er lurt å starte prosessen tidlig. Dette baserer vi riktignok på andre ting enn om arveavgiften på et senere tidspunkt blir gjeninnført. Vi mener at det ikke er noe poeng i å vente med slike store økonomiske endringer bare for å vente.

Enten den blå regjeringen blir sittende eller om den alternative røde regjeringen skulle tre i kraft, vil dette trolig ha lite utslag for arveavgiften, da verken sittende eller alternative regjering eksplisitt er for en gjeninnføring. Men om Norge i et langsiktig perspektiv, av økonomiske årsaker, vil se seg nødt til å enten heve nåværende eiendoms- og formuesskatt eller gjeninnføre tidligere avgifter vil tiden vise.

Les også: 

Slik sikrer du barnas økonomiske fremtid!

Slik fordeler du arven din uten å risikere konflikter


Hva synes du om saken? Del dine meninger om #forvaltningsbloggenFacebook og Twitter

Motta nyheter fra Forvaltningshuset!

Få unik innsikt og hold deg oppdatert på markedet.

x