fbpx

Investeringsselskap, aksjesparekonto eller investeringskonto? Og hva med IPS?

Vi ser nærmere på alternativene.

Stadig nye måter å organisere sparingen på skal gjøre det enklere for privatpersoner å ta del i kapitalmarkedet gjennom investeringer i aksjer og fond. Investeringsselskap og investeringskonto (fondskonto) kjenner mange til, og i løpet av 2017 ble en fornyet versjon av IPS (Individuell Pensjonssparing) og aksjesparekonto lansert.

Mangfoldet bidrar imidlertid også til å komplisere bildet ytterligere. Jo flere alternativer som finnes, jo vanskeligere blir det for den enkelte å vite hvordan man best kan organisere sine investeringer. Hvordan dette bør gjøres avhenger blant annet av risikoprofil og investeringsunivers, investeringshorisont, latente skattegevinster og øvrig skatteposisjon, porteføljens størrelse og generasjonsskifte. Vi har sett litt nærmere på noen av alternativene.

Investeringsselskap (holdingselskap)

Denne formen for å organisere investeringene sine på er spesielt populær blant større og mer etablerte investorer. Bakgrunnen for populariteten er i hovedsak fritaksmetoden, som gjør at man kan realisere gevinster fra investeringer i aksjer, aksjefond og derivater med aksjer som underliggende objekt uten at dette utløser skatt. Det er først når det betales utbytte til eieren at det utløses skatt, og dette innebærer at man selv kan planlegge sin egen skatt fra investeringsvirksomheten.

En fordel som et investeringsselskap gir er at denne modellen inkluderer alle aksjeinvesteringer, også i private/unoterte selskaper, og det har derfor ikke den begrensningen som aksjesparekontoen har (se lenger ned i artikkelen).

Et investeringsselskap krever imidlertid regnskapsførsel og i noen tilfeller revisjonsplikt, som gjør at denne formen for å organisere investeringene sine byr på kostnader man ellers kunne unngått. Man bør derfor ha en viss størrelse på den investerbare formuen sin for at det skal kunne lønne seg med et investeringsselskap.

Hvilke investeringer egner seg for investeringsselskap?

Generelt kan man si at investeringsselskap egner seg for investeringer som omfattes av fritaksmetoden (skattefritak), det vil si i aksjer, aksjefond og derivater med aksjer som underliggende objekt. I alle fall der aksjene er i selskaper hjemmehørende i land innenfor EØS, eller i aksjefond innenfor EØS (for investeringer utenfor EØS gjelder det flere særregler, og bør sjekkes opp i hvert tilfelle). Et investeringsselskap kan også eie virksomhet, for eksempel omfattende utleie av fast eiendom.

Andre investeringer, som fast eiendom, bankinnskudd med renter, rentefond/rentepapirer eller aksjer/aksjefond som ikke omfattes av fritaksmetoden, bør ikke eies gjennom et investeringsselskap. Slik unngås dobbeltbeskatning av inntektene, det vil si beskatning både i investeringsselskapet, og så igjen på eierens hånd ved utbytte fra selskapet.

Fast eiendom i form av egen bolig og fritidsbolig bør aldri eies via et selskap. De er som regel skattefrie og skaper ofte skattemessige komplikasjoner når de ligger i selskap.

Aksjesparekonto

Ordningen ble introdusert høsten 2017. Aksjesparekonto er en løsning som gir privatpersoner tilnærmet de samme fordelene som investeringsselskaper får med fritaksmetoden. Med aksjesparekonto kan man kjøpe og selge børsnoterte aksjer, egenkapitalbevis og aksjefond uten å betale løpende gevinstbeskatning. Skatt oppstår først når uttak fra kontoen overstiger innskuddet (og skjermingsfradrag).

Les også:

Hva er aksjesparekonto?

Skatteamnesti for deg med aksjer og aksjefond

Gunstige overgangsregler

Investorer som allerede eier børsnoterte aksjer, egenkapitalbevis eller aksjefond bør vurdere å benytte seg av gunstige overgangsregler som gjelder ut året 2018. I denne overgangsperioden kan man flytte ovennevnte investeringer inn på en aksjesparekonto uten å realisere eventuell gevinst – og på den måten utsette skatten på allerede opptjent gevinst. Når aksjene og aksjefondene først er inne på kontoen, kan man kjøpe og selge uten å tenke på skatten før pengene skal tas ut av kontoen. Man tar også med seg ubenyttet skjermingsfradrag når eksisterende investeringer overføres til en aksjesparekonto.

Investeringer som står i tap kan overføres til en aksjesparekonto med tapsfradrag.

Ønsker du å vite mer?

Vær obs på kontantinnskudd

Det er tillatt med kontanter på en aksjesparekonto, men etter loven forrentes ikke kontantinnskuddet som står på en aksjesparekonto. Det vil derfor være lite hensiktsmessig å ha kontanter stående på en aksjesparekonto over en lengre periode (i perioder mellom salg av eksisterende investeringer og kjøp av nye investeringer vil det nødvendigvis være noen kontanter på en aksjesparekonto).

Fordeler og ulemper sammenlignet med investeringsselskap?

Aksjesparekonto er en fornuftig løsning for veldig mange. Spesielt for de som ønsker å komme i gang med sparing eller de som sitter «fastlåst» i gamle investeringer som de vegrer seg for å selge på grunn av urealiserte gevinster. Ordningen med aksjesparekonto er enkel, og den gir stor grad av fleksibilitet i fremtiden for rebalansering innenfor det kvalifiserte universet av mulige investeringer. I tillegg er det billigere å opprette og drifte en aksjesparekonto (dette er kostnadsfritt hos de flere tilbyderne av aksjesparekonto).

Det finnes imidlertid også noen ulemper og utfordringer med aksjesparekonto.

Investeringsuniverset er begrenset til å omfatte børsnoterte aksjer, egenkapitalbevis og aksjefond. Det betyr at aksjer i private/unoterte selskaper ikke kan inngå på en aksjesparekonto. Rentefond må også holdes utenfor, uten at dette kan sies å være en direkte ulempe. Det vil imidlertid kunne være noe mer krevende å holde oversikten over den totale risikoeksponering man har i sin totale portefølje, avhengig av hvordan den blir rapportert.

For de som investerer i enkeltaksjer som betaler utbytte, er det en ulempe at utbytte blir beskattet løpende på en aksjesparekonto. Dette gjelder selv om utbytte ikke tas ut av kontoen.

Aksjesparekontoen kan by på noen utfordringer ved et fremtidig generasjonsskifte. Kontoen kan riktignok overføres med skattemessig kontinuitet. Men i motsetning til et investeringsselskap hvor eierstrukturen i mange tilfeller kan optimaliseres skattefritt, så kan ikke en aksjesparekonto deles mellom flere arvinger.

Investeringskonto (fondskonto)

En investeringskonto, også kjent som blant annet fondskonto og unit link, er en kapitalforsikring med investeringsvalg. Forsikringsselskapet er den reelle eier av investeringsobjektene, mens kunden (forsikringstakeren) har en fordring mot det aktuelle selskapet. Saldoen kan fritt disponeres av forsikringstakeren, og er ikke bundet.

Slike produkter tilbys med dødsrisikodekning for at det skal kunne klassifiseres som et forsikringsprodukt og omfattes av tilhørende skatteregler. Forsikringselementet utgjør vanligvis 1 % av sparesaldoen, noe som har medført lave forsikringspremier og gjort dette til en populær ordning.

Investeringsuniverset er bredere enn tilfellet er for aksjesparekonto, da den også kan inneholde blant annet kombinasjonsfond, rentefond ETF-er. Utbytter kan også reinvesteres skattefritt. Ettersom det er en forsikringsløsing som følger forsikringsavtaleloven, kan arvelovens regler omgås, dersom det er ønskelig, ved å oppnevne en begunstiget.

En ulempe med investeringskonto sammenlignet med aksjesparekonto, er at uttak fra kontoen vil anses som en delvis realisasjon fra første uttak. I tillegg er ikke forsikringstaker den reelle eieren av investeringsobjektene som står på kontoen, noe som gjør at man også er avhengig av det aktuelle forsikringsselskapets soliditet.

Les også: 

De glemte milliardene.

Slik fordeler du arven uten å risikere konflikter.

Kommende endringer

Etter dagens regelverk skattlegges inntekter fra en investeringskonto som kapitalinntekt. Det vil si med 23 % for inntektsåret 2018, uavhengig av hva man har valgt å investere i. Det opptjenes imidlertid ikke noe skjermingsfradrag og det fastsettes ikke noe rabatt ved beregning av kontoens formuesverdi. Dagens regelverk endres fra 01.01.2019 til å likestilles med investeringer i verdipapirfond.

Hvorvidt det betyr at de som sitter med en investeringskonto i dag bør gjøre endringer, beror på en helhetsvurdering. Velger man å realisere kontoen i dag, så vet man at eventuell gevinst blir beskattet med dagens sats på 23 %. Velger man å beholde kontoen, så løper man risikoen for fremtidige endringer i skatteregimet. Har man en lang investeringshorisont, kan også den positive verdien av utsatt skatt potensielt overstige den negative effekten av høyere skattesats. I alle tilfeller må det gjøres individuelle vurderinger som tar alle hensyn i betraktning.

IPS (Individuell Pensjonssparing)

IPS er en ordning med skattefavorisert individuell sparing til pensjon. Man kan spare i ordningen fra fylte 18 år til og med fylte 75 år. Det maksimale årlige sparebeløpet er begrenset opp til 40 000 kroner, og det årlige sparebeløpet gir et skattefradrag tilsvarende skattesatsen på alminnelig inntekt, som for inntektsåret 2018 er 23 %. Innestående beløp på en IPS-konto er unntatt formuesbeskatning, og det er ingen skatt på avkastningen i spareperioden.

All utbetaling av pensjonskapital som er tilknyttet IPS-konto beskattes som alminnelig inntekt, også de opprinnelig innskutte midlene. Det årlige skattefradraget i spareperioden er derfor i realiteten en skatteutsettelse, ikke et permanent skattefritak.

Hvem passer ordningen for?

Ordningen passer for de som ønsker å spare til pensjon og er innforstått med at pengene er bundet frem til fylte 62 år. Den passer også for de som ønsker en utsettelse av skatt knyttet til pensjonssparingen sin, samt mulighet til å redusere formuesskatten.

Det er viktig å merke seg at pensjonskapitalen ikke kan utbetales på noen annen måte enn som årlige eller terminvise pensjonsytelser. Det betyr at midlene som spares i en IPS-ordning er bundet frem til pensjonsalder. Man velger selv når man vil starte utbetaling av pensjonskapitalen, men man kan tidligst starte utbetalingen fra fylte 62 år. Pensjonskapitalen må også utbetales over minimum 10 år, og minimum frem til fylte 80 år. Det betyr at dersom man starter utbetaling fra fylte 62 år, må midlene som står på en IPS-konto utbetales over minimum 18 år.

Derfor er det også verdt å merke seg at dersom du havner på sykehjem før midlene du har spart i en IPS-ordning er ferdig utbetalt, kan opp mot 85 % av utbetalingen fra IPS-ordningen gå til å betale for sykehjemsplassen ettersom utbetalingen er å anse som inntekt.

Ønsker du å vite mer?

____

Kilder:

https://www.finansportalen.no

Motta nyheter fra Forvaltningshuset!

Få unik innsikt og hold deg oppdatert på markedet.

x