fbpx

Hvorfor handelsunderskudd ikke nødvendigvis er et onde

Blir ikke USA straffet for sitt underskudd?

Et av den amerikanske presidentens store mål er å balansere landets utenrikshandel. For Trump er det et tegn på svakhet at man har underskudd i handelsbalansen. Mange økonomer og kommentatorer mener Trump har et feil utgangspunkt, ettersom handel over landegrensene er noe alle tjener på. Vi skal her se på det amerikanske handelsunderskuddet med en annen vinkling, og argumentere for at det kan være et tegn på styrke, ikke svakhet.

Utenrikshandel

Økonomien er et innfløkt sosialt system, der konsumenter, bedrifter og myndigheter samhandler, også over landegrensene. Helt siden David Ricardo i 1817 utarbeidet den klassiske modellen om komparative fortrinn, har utgangspunktet for økonomer vært at utenrikshandel er positivt for alle parter, og at inngrep som begrenser handel over landegrensene (som toll eller kvoter) vil være veksthemmende. Det er likevel slik at man kan spørre seg om vi i virkeligheten har frihandel i dag. Selv når vi ser på de varekategorier hvor det i utgangspunktet er frihandel, så har avtalene blitt så omfattende og kompliserte at de legger hindringer i veien for virkelig fri handel. NAFTA-avtalen er på 1 700 sider med alle tillegg, mens den transatlantiske frihandelsavtalen (TTIP) var ventet å kunne bli på titusenvis av sider.

Et annet viktig moment er at det er vanskelig med nøyaktige målinger av utenrikshandel. Når USA hevder at de hadde et handelsunderskudd på 650 milliarder dollar i 2016, så er det heftet mye usikkerhet ved dette tallet. Det er for eksempel vanskelig å få riktig bilde av internasjonal handel innad i store internasjonale konsern, hvor skattehensyn ofte er avgjørende for hvordan produksjonen av varer og tjenester fordeles i regnskapet til de ulike datterselskapene i forskjellige land. Immaterielle eiendeler som patenter og varemerker, som er opphav til lisensinntekter, plasseres gjerne i selskaper som er hjemmehørende i skatteparadiser eller land med lave skattesatser. Det er altså vanskelig å vite hvor stort det amerikanske handelsunderskuddet reelt sett er, men det er liten tvil om at det faktisk er et underskudd.

Les også: 

Party á la 1989

Eksponentiell teknologi – vil verden se slik ut om fem år?

Hvorfor blir ikke USA straffet for sitt underskudd?

Det er få historiske eksempler på land som har hatt slike enorme handelsunderskudd over så lang tid som USA. De har nå hatt store underskudd i handelsbalansen over 50 år. Det spanske imperiet hadde tilsvarende underskudd over en periode på om lag 150 år, i hovedsak finansiert av sølv man hentet fra Sør-Amerika. Men USA eksporterer ikke edle metaller som betaling for varer og tjenester, hvorfor er da omverden villig til å finansiere USAs handelsunderskudd?

Forklaringen på at USA kan tillatte seg å ha et så stort handelsunderskudd skyldes omverdens tiltro til dollaren og den amerikanske økonomien. Andre land i tilsvarende situasjon hadde sannsynligvis opplevd en svekkelse av valutaen, med medfølgende fall i importen og økning av eksporten. Argentina og Tyrkia er to land som er i denne situasjonen i disse dager. Omverdens tillit til USAs økonomi bidrar også til at denne situasjonen ikke snur. Eller sagt på en annen måte, så er det USAs styrke som gjør dette mulig.

Les også: 

Rentes rente-effekten – den sterkeste kraften i universet?

Nå er det 170.000 dollarmillionærer i Norge

USAs doble underskudd

USA har også et stort underskudd på de offentlige budsjettene. Det føderale budsjettet vil sannsynligvis gå i minus med utrolige 873 milliarder dollar i 2018, noe som er mer penger enn hva USA bruker på forsvaret i løpet av ett år. Sammen med handelsunderskuddet utgjør dette et dobbelt underskudd, som noe forenklet går ut på USA har et underskudd i statsbudsjettet som finansieres med dollar fra utlandet som igjen stammer fra handelsunderskuddet. Dette skjer år etter år, og har pågått i nærmere 50 år. Dette er en dollar-premie som USA nyter av, og som man velger å ta ut i form større privat forbruk, det vil si velstand for innbyggerne.

Om man skulle lykkes i å balansere utenrikshandelen, ville det få konsekvenser for finansieringen av budsjettunderskuddet. Det ville resultere i at statsbudsjettet måtte balanseres eller at underskuddet måtte finansieres hjemme, med tilhørende realøkonomiske konsekvenser. Disse konsekvensene vil måtte innebære høyere skatt og/eller høyere rente, og trolig høyere dollarkurs om USD fortsatt skal være verdensvaluta.

Det er med andre ord ikke bare den internasjonale arbeidsdelingen som taler for at USA skal holde på dagens handelspolitikk. Det å skulle avskaffe handelsunderskuddet vil endre de internasjonale pengestrømmene, og kan få uheldige konsekvenser for finansieringen av USAs budsjettunderskudd, med veksthemmende effekter fra økt skatt eller økt rente som resultat. Spørsmålet er da om budsjettunderskuddet egentlig et annet underskudd, men så lenge statsgjelden ikke øker i forhold til bruttonasjonalprodukt (BNP), kan man budsjettere med et underskudd som tilsvarer vekst og inflasjon på den eksisterende gjelden. Det blir som å øke lånet i takt med at man får lønnsøkning. Dette betyr at USA, som har en statsgjeld på nærmere 21 billioner dollar (som er ca. 100 % av BNP), kan ha årlige budsjettunderskudd på utrolige 1 billion dollar uten at gjelden målt i prosent av BNP øker fra år til år. Hvor mye statsgjeld USA skal ha, og om denne skal kunne økes ytterligere er en separat vurdering som den amerikanske kongressen stemmer over med jevne mellomrom.

Så lenge utlandet er villig til å finansiere dette doble underskuddet, kan amerikanerne overforbruke på utlandets bekostning. Noen ser på det som en svakhet. Andre ser på det som et styrketegn, og som bidrar til amerikanernes velstand.

___

Kilder:

USAs handelsunderskudd: U.S. Census Bureau

USAs budsjettunderskudd: The White House

USAs statsgjeld: Business Insider

Nafta-sekretariatet

Motta nyheter fra Forvaltningshuset!

Få unik innsikt og hold deg oppdatert på markedet.

x