fbpx

Hvordan beskytte personlig data mot cyberkriminalitet

En artikkel om sikkerhet på nett

Cyberkriminalitet er utbredt og eksponentielt mer skadelig. Cyberkriminalitet skiller seg fra øvrig kriminalitet ved at fallhøyden og alternativkostnaden for den kriminelle er lav. Cyberkriminalitet er lik øvrig kriminalitet i den forstand at den først og fremst retter seg mot det som utpeker seg som spesielt enkle eller verdifulle mål.

Cyberkriminalitet rettet mot personlig data initieres gjerne med såkalt phishing eller sosial manipulasjon. Dette kan den enkelte beskytte seg mot ved å være på vakt og ta enkle forholdsregler. «Det mest robuste og effektive forsvaret mot cyberkriminalitet er våkne brukere med gode holdninger», sier Carl Christian Müller, IT-ansvarlig i Forvaltningshuset. Det finnes ingen måte å fullstendig beskytte sin personlige data på nett, men det er mange fine tiltak man kan gjøre for å minimere sannsynligheten for tyveri og minimere potensiell skade.

Dette skjer oftest

Noen typer svindler er mer utbredte enn andre, det mest vanlige for cyberkriminelle er å gå etter fødselsnummer, e-postadresser, online kontoer og kredittkortinformasjon. Denne informasjonen blir som regel brukt til:

  • Innkjøp av varer med stjålet kredittinformasjon.
  • Søknad om kreditt ved hjelp av et stjålet personnummer.
  • Tilgang til midler fra finansielle kontoer.
  • Tilgang til medisinsk informasjon for falske resepter.

Slik beskytter du din personlige data

Det er flere tiltak man kan gjøre for å svekke potensielle angrep:

  • Bruk et sterkt passord for å beskytte alle finansielle kontoer, samt alle vanlige kontoer som Facebook, Netflix, Google, Spotify og Instagram etc.
  • Aldri bruk det samme passordet flere steder. Dersom man gjør det blir man eksponert mot datasikkerheten til en enkelt leverandør.
  • Sett opp to-faktorautentisering for alle disse kontoene. MinID og BankID er kjente eksempler på to-fakturautentisering. Her finnes det mange alternativer, slik som SMS-kode, mobil-app eller kodebrikke.
  • Bruk kun kredittkort, ikke debetkort, for handel på nett. Hvis kredittkortet blir hacket, er man ikke personlig ansvarlig for tapet, kredittkortselskapet kan derfor ikke kreve å få disse stjålne pengene tilbakebetalt.
  • Vær flittig med å sjekke kreditten på årsbasis. Hvis en kredittsjekk blir forespurt, vil man straks bli varslet.

Les også: 

Hvordan snu opp ned på en dårlig arbeidsdag?

Klokker som investeringsobjekt?

I tillegg til disse mer konservative tiltakene, kan man også gjøre følgende for å beskytte seg selv mot angrep på nett:

– Bruk strenge personverninnstillinger i apper og på nettsteder. Oppretter du selv en konto eller har et barn som vil registrere konto for et nytt nettsted eller app, må dere umiddelbart oppdatere personverninnstillinger. Standardinnstillingene for de fleste apper er vanligvis ikke superprivate.

– Vær varsom for phishing-svindel. Ikke åpne e-postmeldinger, tekster, elektroniske «sikkerhetsvarsler», tekstmeldinger eller andre ting fra noen man ikke vet hvem er. Ofte er dette «phishing» – selskaper som sender ut engasjerende innhold i håp om at noen vil klikke på dem, og dermed tillate oppføring til enheten det er snakk om. «Phisher» kan redigere innholdet til å bli autentiske ved å kopiere logoer fra selskaper som Amazon, Google, eller til og med Skatteetaten. Men de gjør ofte feil som å bruke uvanlig grammatikk, merkelig tegnsetting eller mistenkelig språk.

– Bruk antivirusbeskyttelse. Kjøp og last ned antivirusprogramvare fra en anerkjent leverandør som McAfee, Norton, Symantec etc. Pass opp for gratis antivirusprogramvare, da den kan inneholde skadelig programvare.

– Sørg for at operativsystemet alltid oppdateres jevnlig, oppdateringene lukker sikkerhetshull.

– Vær varsom med å benytte offentlige WIFI-nettverk. Datamaskiner, smarttelefoner og nettbrett er sårbare for angrep fra andre brukere på samme nettverk. Dette gjelder spesielt usikrede WIFI-nettverk, cyberkriminelle er beryktet for å snike seg inn i usikrede nettverk. Dersom WIFI-nettverket har det lille låsetegnet ved siden og krever et passord er det som regel noe bedre, men dersom en annen bruker eller enhet på nettverket allerede er hacket av cyberkriminelle er man like utsatt som på et usikret nettverk.

– Om det er ønskelig eller nødvendig å jevnlig benytte seg av offentlige WIFI-nettverk, bruk VPN (virtuelt privat nettverk). Med VPN får man en sikker forbindelse fra der man er til der VPN har sin «innfallsport». Akkurat som med antivirusprogramvare, ikke bruk et gratis VPN. Det er flere anerkjente VPN-leverandører som leverer en god og brukervennlige tjeneste til en billig penge.

– Finjuster nettleserinnstillingene. Ta en titt på personverninnstillingene som tilbys i nettleseren (vanligvis i verktøy eller i innstillingsmenyen.) De fleste nettlesere lar deg slå av bestemte funksjoner – for eksempel «cookies» som nettsteder installerer på datamaskinen som sporer bevegelsene man foretar seg. Noen informasjonskapsler, som de som husker innloggingsdetaljer eller elementene i en online handlekurv, kan være fordelaktige. Men noen informasjonskapsler er utformet for å huske alt man gjør online, bygge en profil av personlige opplysninger og vaner, og selge den informasjonen til annonsører og andre selskaper. Vurder å bruke tilleggsmoduler som Cookie AutoDelete, Privacy Badger eller HTTPS Everywhere for å blokkere sporing eller å holde aktiviteten tryggere.

– Slå av stedstjenester når man ikke bruker funksjonen. Man kan slå på stedsfunksjoner enkelt igjen hvis man vil finne lokale bedrifter eller bruke GPS for navigasjon.

Les også: 

Hva skjer når flere kvinnelige investorer kommer på banen?

Slik får du bedre vaner.

– Ikke la applikasjoner dele data. Når man laster ned en sosial app, vil den spørre om den kan få tilgang til informasjon som er lagret på telefonen, for eksempel kontakter, bilder, musikk og kalender. Si nei hvis appen ikke vil fungere uten disse dataene. Hvis appen ikke fungerer uten denne dataen, bør man vurdere om man kan dele noe av det de ber om, men ikke alt. Eller finn en lignende app som ikke trenger alt dette.

– Vær forsiktig ved pålogging på sosiale medier. Når man logger seg på et nettsted eller en app med Facebook eller Google brukernavn og passord, kan man faktisk ha sagt seg enig i å dele informasjon fra profilen sin. Les utskriftene for å vite hva man deler, og rediger hvis det er mulig. Selv om man begrenser det som deles med tredjepart, vil det sosiale nettverket fortsette med å spore aktiviteten.

– Gjør regelmessige personvernkontroller. Få til vane å regelmessig sjekke personverninnstillingene på alle sosiale applikasjoner man bruker. Gjør gjerne dette foran barna og del opplevelsen for å demonstrere hvor viktig det er å holde orden på personlig data.

– Bruk vanskelige passord og oppdater de ofte. Den beste øvelsen for passord er å bruke ekte ord eller setninger man kan huske enkelt – men stav dem feil. Et passord skal inneholde minst åtte tegn og ha en kombinasjon av bokstaver, tall og spesialtegn.

– Dekk til webkameraer. Enten det er med en huskelapp eller et søtt tilpasset deksel, så må man blokkere webkameraet fra potensielle spioner. Det kan virke veldig paranoid, men selv Mark Zuckerberg gjør dette.

Motta nyheter fra Forvaltningshuset!

Få unik innsikt og hold deg oppdatert på markedet.

x