fbpx

Hvor mye risiko tåler du?

Ulike faktorer avgjør hvor mye risiko man bør ta.

En av de viktigste arbeidsoppgavene til en finansiell rådgiver er å finne ut hvor mye risiko kunden tåler å utsette seg for. Denne beslutningen bygger på en grundig kartlegging av kunden, hvor man ser på ulike sider ved kundens personlige og finansielle situasjon og på holdningen kunden har til penger og livet for øvrig. Vi skal i denne artikkelen se på ulike faktorer som er med på å avgjøre hvor mye risiko man bør ta i porteføljen.

Holdninger til risiko

I finansfaget er man opptatt av at ikke alle mennesker har samme holdning til risiko. Noen misliker usikkerhet, de skyr risiko og ønsker trygghet. Mange foretrekker for eksempel en offentlig arbeidsplass, for da er man «sikret» jobb livet ut. Tilsvarende er det med sparepenger, noen er redde for at pengene skal krympe og søker først og fremst trygghet når de skal plassere sparepengene sine. I den andre enden av skalaen har vi de som ser på risiko som en mulighet til å få sparepengene til å vokse. Dette kan også være mennesker som får kick av spenningen det fører med seg å ta risiko. For enkelte kan dette kicket ta overhånd, som kan ende opp med en høyere risikoeksponering enn de egentlig burde hatt.

Holdningen til risiko er subjektivt, og det man ønsker av risiko er ikke nødvendigvis sammenfallende med det man tåler eller bør å ta av risiko. I likhet med risikovilje er det derfor viktig å være bevisst på ens egen risikoevne når man skal bestemme riktig risikonivå.

Les også: 

Hvordan skape god avkastning uten å ta for høy risiko?

Hvorfor rebalansering av porteføljen er så viktig

Formål med sparingen

I tillegg til hva slags forhold man har til det å ta risiko, må man også se på hva målsettingen er. Er det slik at man sparer til noe konkret, f.eks. pensjon, så har man kanskje et målsatt beløp man ønsker å disponere over når tiden er inne for å gå av med pensjon. Kanskje snakker vi om en arvet formue som man ønsker å forvalte før man gir den videre til sine egne arvinger? For mange kan det også være slik at man ønsker å leve av den formue man har. Vi sparer jo gjerne til pensjon, men hvordan skal vi behandle formuen når det er på tide å bruke av den for å leve bedre? Klargjøringen av formålet er viktig, for det forteller oss tre ting:

  • Hvor langt frem i tid man skal planlegge, den såkalte investeringshorisonten. Alle porteføljer bør ha en klart definert investeringshorisont, da denne vil være med å avgjøre hvor mye risiko man bør ta. Jo lenger horisont, jo bedre er vi i stand til å tåle midlertidige svingninger i porteføljen. Unge mennesker som sparer til pensjon har mye lenger tidshorisont enn middelaldrende eller eldre, og tåler derfor å ta større risiko i sin pensjonssparing.
  • Hvor mye penger ønsker man eller trenger man for å oppnå det definerte sparemålet. Om man sparer til pensjon vil det f.eks. være fornuftig å fastsette et beløp man ønsker å ha til rådighet når man blir pensjonist. Et annet alternativ er at man ønsker å forvalte en opparbeidet eller arvet formue, og har en målsetting om at denne skal øke noe mer enn inflasjonen. Hvordan man ligger an i forhold til målet man har satt seg vil påvirke risikonivået man behøver å ta i porteføljen sin.
  • Ønsker man å ha deler av den finansielle formuen tilgjengelig underveis. Det er viktig er å klargjøre hvor stor andel av pengene man er villig til å plassere langsiktig eller «låse» i mindre likvide investeringer. Dersom man ønsker tilgang til pengene underveis, vil dette i stor grad påvirke det anbefalte investeringsuniverset og risikonivået.

Finansiell posisjon

Jo sterkere finansiell posisjon man har, desto mer risiko er man i stand til å bære. Dersom man har reserver i bakhånd i form av likvide midler eller andre aktiva, har man større mulighet til å håndtere eventuelle midlertidige verdifall i porteføljen. Men om den finansielle porteføljen man forvalter er alt man eier, vil verdifall i større grad sette den totale situasjonen i fare. Tilsvarende kan man tenke om inntekt. Dersom man har høy inntekt, som er synonymt med god løpende likviditet, er man ofte bedre rustet til å bære risiko og potensielle svingninger i porteføljen enn om man har lav inntekt. Med lav inntekt kan man risikere å også være avhengig av løpende likviditet fra porteføljen sin, men dersom porteføljen svinger bør man kunne stå gjennom svingningen uten å «spise» av midlene. Dersom man er avhengig av å «spise» av midlene underveis, bør man også være forsiktig med å utsette dem for risiko.

Les også: 

Strategisk allokering – det langsiktige valget

Aktiv, passiv eller begge deler?

Investeringsstrategi

Når rådgiveren har fått kartlagt alle relevante forhold ved kunden, vil han sette opp en anbefalt investeringsstrategi for denne kunden. Det er mange ulike forhold som spiller inn, og for en finansiell rådgiver er det viktig å forstå helheten. I investeringsstrategien vil man også kunne ta høyde for andre forhold, slik som skattemessige eller juridiske forhold. Rådgiveren har også en opplærende rolle, der han må fortelle kunden at de, for å nå sine investeringsmål, i mange tilfeller er nødt til å ta risiko, og at dette innebærer at verdien av investeringene vil svinge. Når man setter sammen en portefølje, vil denne bestå av ulike aktivaklasser med ulik risiko, men det er det totale risikonivået som er avgjørende. Kundene kan klassifiseres i grupper, slik som forsiktig, nøytral eller offensiv, eller man kan enkelt og greit tallfeste et risikonivå.

Selve risikonivået fastsettes ofte som en statistisk størrelse for svingningen man må kunne forvente seg (standardavviket) eller som en statistisk størrelse for risikoen for tap (value at risk). Så er neste steg å sette sammen en god portefølje som utnytter den tilmålte risikoen på en mest mulig effektiv måte.

Vite mer om risikovurderinger?

Motta nyheter fra Forvaltningshuset!

Få unik innsikt og hold deg oppdatert på markedet.

x