fbpx

Hva om Trump-adminitrasjonen fører en vekstvennlig politikk?

Finansmarkedet liker republikansk politikk

Uten å gå inn i om vi liker Trump eller ikke, så er det et faktum at det amerikanske aksjemarkedet ved S&P 500 har steget mer enn 25 % siden Trump tiltrådte i januar 2017. I den polariserte politiske debatten tildeles medaljen for dette stort sett enten til Obama eller Trump, alt ettersom de politiske preferanser man har. I realiteten er det nok litt mer sammensatt enn som så.

Økonomiske indikatorer peker riktig vei i USA for tiden. Arbeidsløsheten er lav, den økonomiske veksten er relativt høy, lønnsøkningene er moderate og inflasjonen er under kontroll. Stemningstall, der man måler forventninger hos forbrukere eller næringsdrivende, er på sitt høyeste på godt over et tiår. Det er riktig at dette på mange måter bare er en fortsettelse av utviklingen under Obamas andre presidentperiode. Men, markedsaktørenes forventninger bidrar imidlertid også til å styre aksjekursene på kort sikt, og dommen fra markedet er klar; Trumps politikk er mer positiv enn negativ for den økonomiske veksten. Det amerikanske aksjemarkedet har steget mer enn det man må betrakte som normalt de siste 20 månedene. Selv om det er for kort tid til å felle en dom, så sier det noe om stemningen i markedet. Uten at man skal neglisjere den ekspansive pengepolitikken som har blitt ført de siste årene heller.

Reformatoren Trump

For å forstå hva som ligger bak optimismen i markedet, kan vi forsøke å se på Trump som den store reformatoren. Ed Yardeni, en kjent Wall Street-strateg med bakgrunn fra bl.a. Deutsche Bank, Prudential, Federal Reserve og U.S. Treasury, peker i denne artikkelen på at Trumps politikk kan sees på som en massiv deregulering av økonomien. Trump-administrasjonen er uredd for å rive opp etablerte politiske tvangstrøyer, og kan som følge av dette arbeide for å forbedre og forenkle handelsavtaler, noe som åpner opp for en friere verdenshandel. På samme måte ser man bort fra begrensinger som er innført grunnet miljøvern, noe som gir næringslivet besparelser og nye muligheter. Man kan selvfølgelig mene at det ødelegger miljøet og derfor også økonomien på lang sikt, men det øker overskuddet til bedriftene på kort sikt ettersom de slipper utgifter i forbindelse med tiltak innenfor miljøvern.

Les også: 

Hvorfor handelsunderskudd ikke nødvendigvis er et onde

Tyrkia – Europas syke mann er tilbake

Finansmarkedet liker republikansk politikk

Trump-administrasjonen fører det vi kan kalle republikansk politikk, og må sies å være uvanlig handlekraftig. Uansett om Trump er ustabil, uforberedt og uvillig til å sette seg inn i sakene slik vi har fått rapporter om, har denne administrasjonen i løpet av sin tid i Det hvite hus gjennomført en klassisk republikansk politikk, med store skattekutt og dereguleringer. Republikanerne har i denne perioden hatt full kontroll i Kongressen, og derfor nærmest frie tøyler. Uavhengig av om man støtter denne politikken eller ikke, så er det et faktum at den på kort sikt skaper forventninger om større overskudd i næringslivet, derav stigende aksjekurser. Som Yardeni påpeker vil deregulering kunne gjøre det lettere for mindre aktører å hevde seg, og det resulterer i at konkurransen blir tøffere noe som kan gjøre det amerikanske næringslivet mer effektivt og konkurransedyktig.

Å åpne det kinesiske markedet

Der Trump bryter med hovedstrømningene hos republikanerne er i synet på utenrikshandel. Om man vurderer Trump som en rasjonell aktør så kan det være at han presser på for å få på plass nye, og for USA bedre, handelsavtaler. Om dette er tilfelle, slik Yardeni synes å tro, vil handelskrigen lede til mer utenrikshandel grunnet mindre proteksjonisme og dermed også større global velstand.  Et annet syn kan være at man forsøker å presse blant annet Kina økonomisk, for å hindre at det på sikt skal kunne utfordre USA militært eller teknologisk. Dersom dette er målsettingen, vil resultatet av handelskrigen USA-Kina trolig bli negativt for begge parter, men positivt for andre nasjoner som vil få et konkurransefortrinn i form av lavere tollsatser. I en annen artikkel spekulerer Yardeni på hva som vil skje om Trump “vinner” handelskrigen mot Kina. Ved en slik “seier” vil aksjemarkedet trolig gjøre et byks oppover, først og fremst fordi det vil åpne verdens nest største marked for amerikanske multinasjonale selskaper. I alle tilfelle har ikke overskriftene om handelskrig klart å skremme investorene.

Les også: 

Elbil-revolusjonen

Delingsøkonomi – Den nye fremtiden?

Mellomvalget 6. november

Mange undrer seg over at Trump, med sine mange skandaler og løgner, hadde såpass stor støtte blant konservative velgere i USA. Men i dag har Trump rekordlav støtte blant velgere, sammenlignet med andre, tidligere presidenter. Selv om hans politikk har bidratt til å skape forventninger om høy økonomisk vekst, er det tvilsomt om dette skyldes at Trump er den store reformatoren. Reformer trenger tid på å sette seg, og Trump overtok en økonomi i en svært gunstig utvikling med solid støtte fra sentralbanken og den ekspansive pengepolitikken som har blitt ført nå i mange år. For Trump er det uhyre viktig å selge historien om at det er han som har fått fart på økonomien. Troen på at USA skulle bli great again var jo en av hovedårsaken til at såpass mange valgte å stemme på han.

Høsten store politiske hendelse er mellomvalget den 6. november, da en tredjedel av plassene i Senatet og hele Representantenes hus skal stemmes over. Trolig vil Demokratene vinne Representantenes Hus, mens Republikanerne beholder kontrollen i Senatet. Skulle Demokratene klare å vinne Senatet (et anslag er at de har en sannsynlighet på 33%), vil Trump bli kraftig svekket – og hans retorikk om egen fortreffelighet vil ta enda et skritt inn i det latterlige. Så får det være en annen sak at Trump og Republikanerne befinner seg svært langt unna det som er det politiske tyngdepunktet i Europa. Det er faktisk billigere å pumpe miljøgifter ut i naturen enn å rense, i hvert fall på kort sikt.

Motta nyheter fra Forvaltningshuset!

Få unik innsikt og hold deg oppdatert på markedet.

x