fbpx

Hva gjør man når sparekontoen gir 0 prosent?

Selv med 0,15 prosent rente trenger du nesten 100 år for å få 15 prosent avkastning på sparepengene, og det er før skatt og inflasjon.

Innskuddsrentene har vært lave i lang tid allerede. Men etter at Norges Bank for første gang i historien satte ned styringsrenten til 0 prosent, har argumentet for å tenke nytt rundt hvordan man forvalter sparepenger og overskuddslikviditet fått ytterligere vann på mølla.

Norges Bank tror selv at vi må forvente at situasjonen vil være slik i mange år fremover. Norges to største banker med flest kundeforhold gir nå knapt renter på sine bankkonti:

BankRente brukskontoRente sparekonto
DNB0,00 prosent0,15 prosent
Nordea0,00 prosent0,35 prosent

Kilde: Finansportalen, 25. mai 2020

Siden dagens inflasjonsmål (2 prosent) er høyere enn beste renten i markedet, er den reelle forventede avkastningen allerede lite inspirerende. Legger vi på 22 prosent kapitalbeskatning og 0,85 prosent formuesskatt på toppen så ender vi opp et godt stykke under streken

Negativ realavkastning. Forutsetninger: 0,35 % innskuddsrente, 22 % skatt, 0,85 % formuesskatt og 2 % inflasjon.

Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at norske privatpersoner i dag har opp mot 1.300 milliarder kroner på bankkonto, og bedrifter har nesten 1.000 milliarder kroner. Det betyr at store summer bidrar til null avkastning for eierne.

Null prosent rente allerede vanlig i andre land

Sverige var et av de første landene i Europa som innførte negativ rente, men situasjonen er lik i Danmark, Sveits, Euroområdet og Japan. Her har man allerede opplevd 0 prosent rente på bankinnskudd, og i fjor måtte faktisk enkelte danske privatkunder betale for å ha pengene på bankkonto.

Les også: Krever at velstående kunder skal betale banken for å ha penger på konto

Les også: Nå må privatkunder betale for å ha penger i banken

Negative sentralbankrenter 2020. Kilde: Holberggrafene

Finnes det banker som gir høyere rente?

Noen norske og svenske forbrukslånbanker, som også låner ut penger til privatpersoner til en rente på mellom 10-25 prosent i året, tilbyr fremdeles ca. 2 prosent rente på sparekonto. Der er også midler sikret av Bankens Sikringsfond for inntil 2 millioner kroner per person.

Se finansportalen.no for nærmere opplysninger om rentetilbudene fra ulike banker.

Et annet alternativ som først og fremst egner seg for kortsiktig sparing har vært pengemarkedsfond, der fondets midler plasseres i pengemarkedet, som gjerne gir bedre betalt enn bankinnskudd. Men også pengemarkedsrenten har falt, og 3 mnd. pengemarkedsrente er nå 0,25 prosent. Pengemarkedsfond vil derfor heller ikke gi spesielt godt betalt fremover, og bør begrenses til det som er nødvendig på kort sikt.

Langsiktige penger bør forvaltes langsiktig

Investorer tvinges, på godt og vondt, til å tenke langsiktig for å få avkastning som faktisk øker verdien av midlene, det vil si at avkastningen overstiger skatt og inflasjon (positiv realavkastning). Inflasjonen svinger over tid og påvirker også realavkastningen på aksjer og obligasjoner, men den langsiktige positive risikopremien man får ved å investere i verdipapirer sørger for at man både beskytter kjøpekraften og historisk sett skaper vekst i formuen.

Et godt eksempel på hvordan man både kan og bør tenke er vårt eget Oljefond. Oljefondet investerer omtrent 70 prosent av fondets kapital i aksjer og de resterende 30 prosentene i obligasjoner, eiendom og annen privat egenkapital (private equity). Det vil innebære å ta noe risiko på pengene, men med noe tidshorisont har det historisk alltid lønnet seg over banksparing.

Grafen over viser langsiktig avkastning siden 1990 for globale aksjer (MSCI ACWI), norske aksjer (Oslo Børs aksjeindeks (All Share)), globale obligasjoner (Bloomberg Barclays Global-Aggregate) og bankinnskudd (ST1X).

For de fleste av oss tror vi den riktige måten å bygge en portefølje på uten å ta unødvendig høy risiko, er gjennom en god spredning av globale og likvide tradisjonelle verdipapirfond innenfor de ulike aktivaklassene. Likvide fond sikrer også at midlene kan innløses når man selv ønsker det.

Enten man gjør det alene eller sammen med en rådgiver, så er gjerne første steg å finne riktig risiko i porteføljen. Dette bør vurderes opp mot ønsker man har for langsiktig avkastning, samt evne og vilje til å ta risiko. Forvaltningshuset har en velprøvd og systematisk rådgivningsprosess, hvor vi definerer den enkelte kundes risikoprofil. På den måten er man sikker på å ende opp med en portefølje som passer til den enkelte kunde sine ønsker og behov. De anbefalte porteføljene er igjen nøye sammensatt av førsteklasses forvaltningsmiljøer som sammen skal skape god langsiktig risikojustert avkastning – og ikke minst positiv realavkastning.

Kom i kontakt med oss for å høre mer

Trykk her


Kilder:

Statistisk sentralbyrå

Finansportalen

E24

Forvaltningshuset

Motta nyheter fra Forvaltningshuset!

Få unik innsikt og hold deg oppdatert på markedet.

x