fbpx

Hva foregår i kredittmarkedene?

Og hva kan vi forvente fremover?

I den siste tiden har vi opplevd et svært uvanlig og brått fall i verdiene for fond som investerer i kredittmarkedene. Hva foregår egentlig og hva kan vi forvente fremover?

Et kraftig fall på kort tid

Kredittspreadene (risikopåslagene utover statsgjeld) har økt vesentlig siden COVID-19 først rammet vesten og førte til store fall i aksjemarkeder verden rundt. Likviditeten har vært spesielt svak, og det har vært få kjøpere og mange selgere. Både i Norge og globalt har kredittspreadene gått ut til nivåer som vi ikke har sett siden finanskrisen. Som et eksempel har kredittspreadene for norske investment grade selskapsobligasjoner (lån fra utstedere med lav forventet konkursrisiko) gått ut til over 200 basispunkter, det samme som under finanskrisen. Dette skjedde over en periode på ca. 3 måneder under finanskrisen, mens denne gangen har dette foregått over kun 3 uker.

For Europeiske og US høyrente selskapsobligasjoner (lån fra utstedere med høyere forventet konkursrisiko) har kredittspreadene gått ut til nivåer på henholdsvis 866 og 1087 basispunkter på det verste. Tilsvarende tall for finanskrisen var 2291 og 2147 basispunkter. Ser vi på avkastning kan vi observere at globale high yield selskapsobligasjoner i disse 3 ukene har vært ned 20%, men både avkastning og spreadene er har kommet tilbake og er nå på henholdsvis -14,5% og 940 basispunkter globalt. For global investment grade selskapsobligasjoner har avkastningen vært -10,5%, men har de siste dagene hentet seg inn og er i skrivende stund ned i rundt 6%.

Det er primært to årsaker til den kraftige utgangen i kredittspreader: Økt kredittrisiko og manglende likviditet. Gitt hastigheten og omfanget på fallet er det manglende likviditet som har fått mesteparten av skylden. Det har knapt vært kjøpere, samtidig som at det har vært mange selgere. Spesielt har store valutasvingninger som følge av «risk off» og kollapsen i oljeprisen, ført til store marginkrav for aktører med valutasikring.Mekanismen er litt komplisert, men bedrifter, obligasjonsfond, livselskap og pensjonskasser med utenlandske obligasjoner som de valutasikrer har på kort tid måttet stille flere milliarder til disposisjon for marginkrav fra bankene. Dette kommer av at både de utenlandske obligasjonene og terminkontraktene som brukes for valutasikring faller i verdi samtidig. De økte marginkravene har ført til store innløsninger i pengemarkeds- og obligasjonsfond.

Likviditetstørke og store innløsninger har gitt en krevende situasjon. Den norske kronen passerte sitt svakeste nivå da den ble notert til over 12 kr på en US dollar.

Tegn til bedring i likviditeten

I de globale kredittmarkedene rapporteres det om en gradvis stabilisering, og spreadene har kommet noe inn i kredittmarkedene den siste tiden. Dette etter at myndighetene har iverksatt tiltak i samarbeid med sentralbankene for å tilføre likviditet i markedene. I Norge har man iverksatt tiltak som blant annet å sette opp Statens obligasjonsfond, som skal inn på kjøpersiden i markedet og slikt sett bidra med likviditet i markedene. Forhåpentligvis kan dette indikere at markedet er i ferd med å normalisere seg noe, slik at manglende likviditet ikke preger markedet i samme grad, men at aktørene nå kan konsentrere seg om de fundamentale forhold knyttet til utstederne av obligasjonene sin utvikling.

Hva kan vi forvente fremover?

Det er fortsatt mye usikkerhet knyttet til COVID-19 situasjonens effekt på realøkonomien, og det er grunn til å forvente volatilitet i kredittmarkedene fremover.

I enhver krise er det krevende å spå om fremtiden, men ser man på historiske hendelser som er sammenlignbare, er det mulig å hente inspirasjon som langsiktig investor.

Når vi ser på historiske nedturer i markedet med minst 30% fall fra toppen, ser vi at annualisert avkastning de neste 2 årene, etter at bunnen er nådd, er på ca. 35% for US high yield kreditt og 15% for Global IG kreditt per år i snitt. Det er selvsagt spredning rundt snittet, men samtlige tidligere hendelser har blitt etterfulgt av positiv avkastning fra kreditt og som overgår langsiktig avkastning med en komfortabel margin.

Under finanskrisen så vi at selv for US high yield selskapsobligasjoner økte kreittspreadene til nivåer rundt 2 000 basispunkter. Fra dette toppunktet returnerte markedet til mer normale nivåer på rundt 500 basispunkter, allerede i begynnelsen av 2010.

Default rates (konkursrater), som indikerer nivå på mislighold, er også en faktor som påvirker avkastningen og som må vurderes. Markedet priser i dag inn en vesentlig default rate. For high yield markedet endte man opp med en default rate på 10% under finanskrisen, men denne gikk raskt ned til mer normale nivåer.

Det er vanskelig å predikere utviklingen i kredittmarkedene, spesielt på kort sikt. Derimot er vi trygge på at langsiktige investorer med minimum 2-3 års tidshorisont vil ha meget gode avkastningsmuligheter i kredittmarkedet gitt dagens nivåer for kredittspreader.

Motta nyheter fra Forvaltningshuset!

Få unik innsikt og hold deg oppdatert på markedet.

x