fbpx

Gryende politisk krise i EU?

Hvordan ser fremtiden til den europeiske union ut?

Etter Brexit-avstemningen var det flere som hevdet, i håp eller i redsel, at EU ville gå i oppløsning. Meningsmålinger utført i EU viser imidlertid det motsatte, nemlig at EU står sterkere innad blant befolkningen. Det er likevel vokst frem noen sterke politiske motsetninger i EU, innad i de ulike landene, i EUs institusjoner og ikke minst mellom medlemslandene.

Som en motsats til britenes kritiske holdning til EU har vi den såkalte europeismen, som i dag har sin fremste talsmann i Frankrikes president, Emmanuel Macron. De som ønsker en sterkere europeisk integrering har fått vind i seilene, ikke bare på grunn av Brexit, men også på grunn av at Trump-administrasjonens alenegang. Saker som lenge har ligget i skrivebordskuffen i Brüssel, bl.a. grunnet amerikansk motstand, har nå blitt tatt frem. Tettere militært samarbeid i EU og en betalingsløsning utenom det amerikanskkontrollerte SWIFT-systemet for å omgå amerikanske sanksjoner mot tredjeland, er de mest synlige initiativene. Men alt er ikke rosenrødt i EU. Selv om faren for at flere land skal henge seg på Brexit-toget er liten, har vi økende politiske spenninger i EU. Det er i hovedsak to politiske utfordringer EU må håndtere, nemlig autoritarisme og populisme.

Les også: 

Hvorfor handelsunderskudd ikke nødvendigvis er et onde

Sparer du nok for fremtiden? De fleste gjør ikke det

Autoritære regimer

Utvidelsen av EU østover innebar at man fikk medlemsland med en annen politisk kultur og historie, land som er unge demokratier. I ettertid har det vært mange kritiske stemmer som hevdet at EU utvidet for mye og for fort. En høyreorientert, autoritær regjering har makten i Ungarn, og har utfordret liberale demokratiske ideer i den grad at EU-parlamentet har vedtatt å iverksette artikkel 7 som vil vingeklippe Ungarn i EUs institusjoner. Begrunnelsen er at de fører en politikk hvor media og frivillige organisasjoner angivelig undertrykkes og hvor uavhengige dommere fjernes. Også Polen er under lupen, først og fremst fordi man under dekke av en pensjonsreform skifter ut en tredjedel av høyesterettsdommerne i landet. På mange måter er dette en trend som man ser over hele Europa, hvor fremveksten av en mer autoritær høyreside ofte går hånd i hånd med den såkalte populismen.

Populisme

Mens det er viktig å påpeke at det er legitimt å være kritisk til innvandring, bompenger og høye skatter, er det en kjensgjerning at den såkalte populismen har vunnet mye terreng i Europa. Populismen kjennetegnes av at man bruker en retorikk hvor det fokuseres på en angivelig interessekonflikt mellom folket og makthaverne/eliten. I Nord-Europa er det stort sett partier høyre for de etablerte konservative eller liberale parter som anklages for populisme, i middelhavslandene kan de like gjerne være på venstresiden og har da korrupsjon som sin fremste sak. Fremveksten av nye partier kan gjøre regjeringsdannelse vanskelig, slik som vi ser i Sverige i disse dager, men i flere land har disse partiene blitt invitert i regjeringskoalisjoner. I dag er det kanskje 5-Stjerners Bevegelsen i Italia som er fremste eksponent for populismen, med en agenda hvor de vil fjerne den politiske klassen og innføre mer direkte demokrati.

Les også: 

Strategisk allokering – det langsiktige valget

Skatteamnesti for deg med aksjer og aksjefond

Og fremover?

Det å spå fremtiden er fryktelig vanskelig. Men, det er en viss utvikling i EU som ikke er så lett å få øye på fra utsiden. Europa-parlamentet har fått mer makt, og de politiske partiene fra ulike land samarbeider i politiske grupper i større grad enn før. Det er likevel en lang vei å gå før borgerne oppfatter at EUs beslutningsorganer er nær dem. Nye politiske strømninger får representasjon i EUs institusjoner, på samme måte som de får det i de nasjonale forsamlinger. Saker som opptar folk kommer på politikernes agenda, og den politiske kursen endres. Dette ser vi spesielt innenfor innvandringspolitikken, hvor man snakker om å opprette asylmottak utenfor EU og å sette sammen et felles grensepoliti.

Andre strømninger er vanskeligere å integrere i politikken. Dette gjelder det man kan kalle udemokratiske tendenser i enkelte land, og det ser ut som at flertallet av EUs medlemsland og politikere er innstilt på å bruke mer pisk enn gulrot. Mye tyder på at EU gjør seg vanskelige med overføringer av EU-midler til Ungarn.

I EU har man alltid operert i spenningsfeltet mellom de som ønsker en tettere integrasjon og de som ønsker en løsere union. Inntil man formaliserer det som kalles for et tohastighets-Europa der en kjerne av land samarbeider tettere, vil slike problemer fortsatt prege det politiske landskapet. Men vi ser spesielt at forskjellene mellom øst og vest gjør seg gjeldende, en avstand som trolig vil øke i fremtiden. For en ting er uenighet i konkrete saker, noe annet er at man ser helt ulikt på politikken i samfunnet.

Motta nyheter fra Forvaltningshuset!

Få unik innsikt og hold deg oppdatert på markedet.

x