fbpx

Frykten for å tape penger gjør oss irrasjonelle

Hvordan gjenkjenne og håndtere tapsaversjon?

Adferdsfinans og ideen om at hjernen vår hindrer oss i å opptre som de perfekt rasjonelle vesenene som vi antas å være av moderne økonomiske teorier, blir viet stadig mer oppmerksomhet. Faktisk så er to av de siste seks vinnerne av Nobelprisen i økonomi utdannet innen feltet.

Hvordan kan man håndtere det som investor? Hvordan overstyre de følelsene som forteller oss at vi gjøre noe.

Tapsaversjon og det at mennesker i stor grad blir påvirket av psykologi, spiller en sentral rolle i Forvaltningshusets rådgivningsprosess. Spesielt i risikokartleggingen vi gjør i samarbeid med våre kunder. Når man legger en investeringsstrategi og plan for fremtiden, må man være klar over det faktum at den psykiske påkjenningen av tap kan lede til irrasjonalitet og dårlige beslutninger.

Ønsker du å vite mer om Forvaltningshusets rådgivningsprosess?

KLIKK HER FOR Å BLI KONTAKTET

Før vi går nærmere inn på hvordan man kan håndtere tapsaversjon på en fornuftig måte, la oss først se litt nærmere på hva tapsaversjon er.

Hva er tapsaversjon?

Daniel Kahneman var en pioner innen adferdsfinans, og har blant annet vunnet Nobelprisen i økonomi i 2002. I 1979 var han, sammen med Amos Tversky, først ute til å dokumentere at smerten av et tap er sterkere enn gleden av tilsvarende gevinst – et konsept de kalte tapsaversjon. De fant ut at de fleste mennesker må kunne vinne dobbelt så mye som de risikerer å tape før de blir likegyldige til det å ta risiko.

Les også: Hvordan håndtere markedsuro?

Les også: Hvor mye risiko tåler du?

Det betyr at vi bør revurdere normalfordelingen slik vi kjenner den i dag, et bilde av symmetriske kurver rundt en gjennomsnittsverdi som viser like stor sannsynlighet for gevinst og tap. Sett i lys av Kahneman og Tversky sine funn, burde egentlig normalfordelingens faktiske masse fordeles med omtrent to tredjedeler til venstre (tap) for gjennomsnittet og en tredjedel til høyre (gevinst) for gjennomsnittet. Forholdet vil variere mellom mennesker, med størrelsen på det potensielle tapet man står overfor og hvorvidt man blir bedt om å “tenke som en investor” (i slike tilfeller er tapsaversjonen lavere).

Hvordan håndtere det?

Ex ante (før investering) håndtering av tapsaversjon handler i stor grad om å adressere potensielle tap som kan oppstå i en portefølje. Her bør det fokuseres på den nevnte venstresiden av normalfordelingen. Det å kartlegge potensiell gevinst eller forventet avkastning er ikke tilstrekkelig, det er kanskje ikke nødvendig i det hele tatt? Man er nødt til å finne svar på spørsmål som “hvor mye kan du tåle å tape?” og “hvor store svingninger skal til før du mister nattesøvnen?”.

Vår rådgivningsprosess gjør at vi i Forvaltningshuset bruker mye tid sammen med kundene våre for å forstå deres holdninger til blant annet risiko og potensielle tap som kan oppstå. For ulike investeringsløsninger ser vi på scenarier og historiske perioder for å fange opp hva som typisk skjer ved negative markedsbevegelser. Den enkeltes risikobudsjett sier gjerne noe om størrelsen på et potensielt tap. Det gjør det mulig å eksponere seg mot det man kan si er et riktig risikonivå, som sammenfaller med hva som er en tålelig nedside for den enkelte.

Ex post (etter investering) håndtering av tapsaversjon handler om å foreta analyser retrospektivt, med spesielt fokus på 1) måling, og 2) påminnelse.

Måling handler om å se på hvordan et fall i markedet eventuelt skiller seg fra det som må kunne forventes. For så lenge man ønsker avkastning utover det man kan få på en bankkonto (kall det gjerne risikofri rente for privatpersoner), så må man akseptere at avkastningen i perioder kan være negativ, og at markedsfall sannsynligvis vil forekomme. Dersom fallet er innenfor det som må kunne forventes (sett fra porteføljens nedsiderisiko eller standardavvik), trenger man kanskje ikke å vie det ytterligere oppmerksomhet.

Påminnelse kan dog være vanskeligere. Det handler i stor grad om å bekrefte at den opprinnelige risikoprofilen som ble bestemt før investering, og som på daværende tidspunkt ble ansett for å være riktig, fremdeles er korrekt. For det er noe helt annet å vurdere den fremtidsrettede viljen til å akseptere et potensielt tap, og det å leve gjennom en nedgang i sanntid.

Det er noe helt annet å vurdere den fremtidsrettede viljen til å akseptere et potensielt tap, og det å leve gjennom en nedgang i sanntid.

Dersom en portefølje faller mer enn det man med rimelighet må kunne forvente, bør man undersøke årsakene. Still gjerne spørsmål som “var ex ante risikotoleransen vi tok utgangspunkt i korrekt?”, eller “oppfører markedet seg uvanlig pga. eksterne hendelser?”. Hva man så bør gjøre avhenger følgelig av svaret på slike spørsmål. Det kan lede til en reduksjon i risikoeksponeringen (f.eks. fordi man overvurderte sin egen risikotoleranse), en økning i risikoeksponering (f.eks. pga. attraktive investeringsmuligheter som har oppstått), eller ingen endring i risikoeksponeringen i det hele tatt.

Det å være bevisst at tapsaversjon eksisterer kan gjøre det enklere å finne et risikonivå som gjør det mulig å opprettholde en jevnere risikoeksponering gjennom den perioden man er investert.

Tapsaversjon er kanskje ikke irrasjonelt likevel?

I praksis (i motsetning til teori) kan man imidlertid hevde at tapsaversjon ikke er fullt så irrasjonelt. La oss ta noen eksempler:

  1. Som investor kan man føle en større psykisk påkjenning av tap rett og slett fordi man vet hvor vanskelig det kan være å komme tilbake etter store tap. Ta en portefølje som er verdt 1.000.000 kroner. Skulle den falle med 20 % (altså til 800.000 kroner), er man avhengig av en økning på 25 % for å komme tilbake til status quo. Hvis porteføljen faller med 50 %, er man avhengig av en økning på 100 %. Med andre ord; jo større tapene er, jo vanskeligere er det å hente seg inn igjen.
  2. Investorer som benytter seg av finansielle instrumenter slik som derivater, kan i tillegg støte på helt andre problemstillinger, som eksempelvis marginkrav dersom verdien av posisjonene deres faller. Det kan lede til at man må selge andre posisjoner man ellers ikke hadde intensjon om å selge for å dekke slike krav. Generelt sett kan man si at porteføljeaktivitet som motiveres av tilfeller som dette er mindre hyggelig enn å handle for eksempelvis å sikre gevinster.
  3. Mandatrisiko – frykten en rådgiver kan ha for å miste et mandat dersom en kundes portefølje i perioder svinger for mye i verdi, eksempelvis målt opp mot forhåndsdefinerte krav – kan også resultere i tapsaverse risikoprofiler for nettopp slike mandater (slik at man unngår periodene med størst svingninger).

Les også: Andelseieres transaksjoner ødelegger for aktive fond

Uansett årsak, alle ovennevnte situasjoner kan indikere at tapsaversjon ikke er så irrasjonelt likevel.

En forståelse av og bevissthet rundt tapsaversjon er høyst relevant i perioder som nå, hvor man i sanntid kan føle hvor anstrengende det kan være med markedssvingninger, enten det er på grunn av handelskrig, usikkerhet rundt den globale veksten, utviklingen i renter, sentralbanker som beveger seg i ulike retninger eller andre årsaker.

Ved å ta innover oss innsikt fra adferdsfinansens verden, forsøker i hvert fall vi  i Forvaltningshuset alltid å forbedre tjenestene våre slik at de fullt ut skal være i tråd med våre kunders ønsker og behov.

Ønsker du å vite mer om Forvaltningshusets rådgivningsprosess?

KLIKK HER FOR Å BLI KONTAKTET

Motta nyheter fra Forvaltningshuset!

Få unik innsikt og hold deg oppdatert på markedet.

x