fbpx

Forvaltning for fremtidige generasjoner – aksjer eller eiendom?

Stadig flere forvalter midler med neste generasjon i tankene.

Velstandsutviklingen vi har sett i Norge gjennom de siste tiårene har bidratt til at stadig flere nordmenn opplever økt fleksibilitet i økonomien sin. Det gjør at stadig flere forvalter midler med neste generasjon i tankene.

Vi vil her se nærmere på spesielt to investeringsmuligheter, nemlig aksjer og eiendom. Hva som historisk sett har gitt best avkastning over lange tidsperioder, samt vurdere disse mulighetene opp mot arv og problemstillingene som følger med det.

Les mer: Hvordan fordele arven uten å risikere konflikter

Trenger det alltid å være eiendom?

Mange tenker automatisk eiendom når man skal vurdere ulike måter å sette av midler til barn eller barnebarn, men det finnes også de som ser på verdipapirfond (ofte aksjefond) som et enklere og på mange måter likestilt alternativ.

Nordnet gjennomførte i januar i år en av de grundigste analysene av avkastning på eiendom kontra aksjer som er gjort i Norge. I henhold til denne analysen, som også ble dekket av Dagens Næringsliv, finnes det ikke et svart-hvitt-svar på om det er eiendom eller aksjer som er den beste investeringen over tid.

I all hovedsak kan funnene til Nordnet oppsummeres med at eiendom har vært den beste investeringen de siste 20 årene, mens aksjer har vært best hvis vi ser så langt som 150 år tilbake i tid.

Som vanlig er det slik at historisk avkastning varierer ut fra hvilken tidsperiode man ser på. Og som vi vet så sier historisk avkastning heller ingenting om hva man kan forvente seg i tiden fremover.

Aksjer og verdiskapning

Et viktig moment å ta med seg når man vurderer aksjer opp mot eiendom, er at aksjemarkedet i natur speiler den verdiskapningen og veksten som finner sted i samfunnet. Siden den naturlige utviklingen for et veldrevet selskap er å vokse, er det derfor naturlig at aksjekursen også vokser utover den generelle prisstigningen ellers i samfunnet.

Når det gjelder eiendom så stiller det seg litt annerledes. Det er nemlig i prinsippet ingen grunn til at eiendom skal fortsette å stige i pris utover det som er den generelle prisstigningen i samfunnet – én enkelt eiendom vokser jo ikke slik et selskap prøver å gjøre. Så finnes det selvsagt unntak fra regelen, der blant annet enkelte eiendommer kan ha en spesiell beliggenhet eller utførelse som rettferdiggjør unormal høy prisstigning. Stiger likevel eiendomsprisene på generell basis utover samfunnets prisstigning, så kan det argumenteres for at dette skyldes ubalanser i markedet skapt av eksempelvis reguleringer, skatter, avgifter eller andre forhold som gjør at kapital som tidligere var plassert andre steder blir vridd over til eiendom. 

Det er derfor naturlig å tenke seg at dette er noe av årsaksforholdet bak det faktum at eiendom har gjort det såpass bra i forhold til aksjer i løpet av de siste 20 år, men ikke før det.

Stadig snakkes det om at det bygges for få boliger. Og om det faktisk bygges for få boliger så vil naturligvis prisene stige mer enn normalt. Men dette skyldes altså et marked som har vært mer eller mindre ute av balanse, og man kan ikke uten videre regne med at dette vil fortsette også i fremtiden.

Når det gjelder fremtidig avkastning på lang sikt forventes aksjemarkedet på generell basis å gi bedre avkastning enn eiendom. Det betyr ikke at det gjør noe å ha flere ben å stå på (med andre ord kan det lønne seg å diversifisere investeringene sine).

Når vi her har sammenlignet aksjer og eiendom som investeringer så snakker vi da om eiendom for utleie- og investeringsformål, ikke for boformål. All den tid vi er avhengig av å et sted å bo, samtidig som det er gunstig fra et skatteperspektiv å eie primærbolig i Norge, så er det ikke vanskelig å argumentere for eiendom. Som investeringsobjekt, så har imidlertid skattereglene knyttet til aksjeinvesteringer og sekundærboliger blitt mer og mer likestilt de seneste årene.

Til slutt noen tanker om arv og investeringer

Etter hvert kommer tiden hvor barn og/eller barnebarn skal arve noen midler, kanskje som støtte til å kjøpe sin første bolig. Skal man gi et forskudd på arv så er det jo fornuftig å gi det når barna trenger det mest, og for mange vil det være når man er på utkikk etter sin første bolig.

Om du ønsker å gi arven i form av en investering i bolig til barna finnes det ulike måter å gjøre dette på, som vi tidligere har beskrevet her på Forvaltningsbloggen:

  • Gå inn som medeier i boligen
  • Stå som medlåntaker hos banken
  • Stille som kausjonist
  • Gi et pengebidrag som forskudd på arv

Arveavgiften forsvant som kjent 1. januar 2014, noe som har gjort det enklere. I dag kan man i prinsippet overføre midler til barna uten begrensninger. Stikkordet vil imidlertid være rettferdighet. Hvis man gir beløp X til barn A i dag, hvor mye skal gis til barn B om fem eller ti år? Beløp X, eller beløp X pluss avkastning? Og hva danner grunnlaget for avkastningen, er det bankrentene eller er det økningen i eiendomsprisene? Her kan det være fornuftig å legge en plan i forkant, slik at det hele oppleves som retteferdig for alle.

Overfører man fast eiendom i levende live, er det i utgangspunktet å anse som en gave, noe som vil utløse full dokumentavgift. Det er fritak på dokumentavgift ved arv (etter død), men kun for den enkeltes ideelle arveandel. Igjen, planlegging kan være nøkkelen for å gjøre det optimalt.

Både aksjer og eiendom er likestilt hva angår skattemessig kontinuitet, der mottaker overtar arvelaters skattemessige posisjon. Så selv om man selv ikke oppfyller kravene til eksempelvis eiertid og botid, så slipper man unna skatt ved salg så lenge arvelater oppfylte kravene.

Arver man en portefølje av aksjer som står på en aksjesparekonto, så kan man nå gjøre endringer i den porteføljen (om ønskelig) uten å utløse gevinstbeskatning. Da slipper man å eie store “fastlåste” aksjeposter, som man etter gamle skatteregler vegret seg mot å selge pga. skatten det ville utløst.

Uansett hvordan man velger å gjøre det, så er rettferdighet og planlegging ofte nøkkelord som går igjen. Hjelper man ett barn med kjøp av sin første bolig, så bør man gjerne ha nok igjen til at også nestemann kan få hjelp. Dette er altså ting som bør tenkes gjennom før man gir noe til noen av barna.

Forbrukerøkonom Magne Gundersen har tidligere delt med forvaltningsBloggen:

Støtter du et barn økonomisk, bør du kunne støtte de andre i søskenflokken også. Det er viktig at du som forelder tenker gjennom hvordan verdiene skal kunne deles på en rettferdig måte. Det er ikke et smart trekk å forskjellsbehandle barna.

Har du spørsmål om forvaltning for neste generasjon?

Ta en uforpliktende prat med oss

Motta nyheter fra Forvaltningshuset!

Få unik innsikt og hold deg oppdatert på markedet.

x