fbpx

Fornuftig med jevnlig tilførsel av midler til porteføljen din

I teorien bør du sette den langsiktige finanskapitalen du har i arbeid så fort som mulig etter hvert som den blir tilgjengelig.

Dersom du har for vane å jevnlig tilføre friske midler til porteføljen din etter hvert som det bygger seg opp overskudd på konto, så har du allerede tatt et veldig fornuftig grep. Det gjelder både om du gjør det privat eller gjennom et selskap.

Resonnementet bak

Først og fremst så forutsetter vi at aktivaklassene du har i porteføljen din i gjennomsnitt vil stige over tid (noe som er rimelig å forutsette, ellers er det ikke noe poeng å investere?).

Da bør du i teorien sette den langsiktige finanskapitalen du har i arbeid så fort som mulig etter hvert som den blir tilgjengelig. I gjennomsnitt vil det være sånn at jo lenger du venter, jo dårligere kommer du ut. Hvis en aktivaklasse stiger over tid (noe de fleste aktivaklasser har gjort historisk sett), så bør du investere før den stiger, i stedet for mens den stiger. Dette er det bred enighet om, og du kan lese mer om temaet blant annet her (artikkelen er på engelsk).

Vi skriver i teorien, fordi det selvsagt finnes unntak fra regelen. Blant annet fordi hjernen vår hindrer oss i å opptre som de perfekte rasjonelle vesenene som vi antas å være. Videre forutsetter vi imidlertid at teorien stemmer.

Det gjelder også den løpende likviditeten din

Det kan være enklere å være oppmerksom på problemstillingen rundt om du bør investere alt på en gang eller implementere gradvis over tid når det er snakk om en større engangssum. Det kan f.eks. stamme fra salg av en eiendom eller bedrift som gjør at du nå disponerer over større midler som bør tas stilling til, eller det kan stamme fra et arveoppgjør. Eller så enkelt som at du tidligere har benyttet bankkonto for sparing.

Resonnementet er imidlertid like gjeldende for den løpende likviditeten etter hvert som den blir tilgjengelig. Hvis inntektene dine overstiger forbruket og kostnadene, og du ikke har behov for å øke likviditetsbufferen din, så bør du i teorien investere overskuddet i den langsiktige delen av porteføljen din med jevne mellomrom.

Hvordan sette det i system?

Hvorvidt du bør gjøre det månedlig, kvartalsvis, halvårlig eller årlig, avhenger blant annet av hvor jevn og forutsigbar kontantstrømmen din er fra måned til måned. Har du en fast månedlig inntekt, så vil det være enklere å planlegge og gjennomføre det faste innskuddet månedlig. Noen faste kostnader påløper gjerne med en lavere frekvens, f.eks. kvartalsvis eller årlig. Ta disse med i betraktning, slik at du ikke plutselig får en overraskelse i fanget som du ikke hadde satt av midler til.

Har du inntekter og/eller kostnader som er vanskeligere å forutse fra måned til måned, kan det være enklere å gjøre slike vurderinger med en annen frekvens, f.eks. kvartalsvis, halvårlig eller årlig. Slike vurderinger er fornuftig å gjøre i samråd med din formuesforvalter. Sett opp en plan med fremtidige innskudd, med den frekvensen som du ønsker og som passer for deg.

Ønsker du å høre mer?

Trykk her, og vi kontakter deg

Lønnsomt og disiplinerende

I tillegg til at det er fornuftig (som vi har vært inne på tidligere) – det kan bli svært lønnsomt og det har en disiplinerende effekt. Albert Einstein omtalte rentes rente-effekten som verdens åttende underverk. Konseptet er at man får avkastning på allerede opptjent avkastning. Det betyr også at man får mye bedre betalt over tid dersom man investerer i en portefølje som er forventet å gi bedre avkastning over tid enn å la pengene stå på en bankkonto uten forrentning. Det er imidlertid viktig å merke seg at fondsporteføljer er forbundet med høyere risiko sammenlignet med banksparing.

Faste innskudd av kapital, enten det er månedlig, kvartalsvis, halvårlig eller årlig, har et potensial til å bli usynlig for deg selv, og dermed tas det følelsesmessige aspektet bort fra selve investeringsbeslutningen. Og det er kanskje det aller beste med faste innskudd – nemlig det systematiske kjøpet, og at beslutningen om at innskuddet skal skje eller ikke, ikke blir påvirket av om markedet går opp eller ned. Da behøver man heller ikke bekymre seg i like stor grad for markedets topper og bunner.

Motta nyheter fra Forvaltningshuset!

Få unik innsikt og hold deg oppdatert på markedet.

x