fbpx

Delingsøkonomi – Den nye fremtiden?

Vil fremtiden bestå av å eie eller leie?

De siste årene har selskaper som Uber og Airbnb jobbet aktivt for å utvikle plattformer for delingsøkonomi, og stadig flere oppstartsselskaper følger etter. Spørsmålet er derfor; Vil fremtiden bestå av å eie eller leie?

Hva er delingsøkonomi? 

– Delingsøkonomi handler om å sette underutnyttede ressurser i sirkulasjon på en måte som gir lave transaksjonskostnader, sier Arne Krokan. Han jobber som professor ved NTNU, og har gitt ut boken «Deling, plattform og tillit». Temaet er for så vidt ikke nytt, vi mennesker har jo delt på ting i alle år. Forskjellen er at i disse dager er det ny teknologi som baner veien for delingen, herunder det som refereres til som plattformøkonomi.

– Plattformene skaper flersidige markeder, og gjør delingen mulig, sier Krokan.

Med flersidige markeder mener han at noen tilbyr tjenester, mens noen leier dem. Akkurat som at privatpersoner leier ut rom eller leiligheter via Airbnb, mens andre leier dem. Det blir en slags runddans. Et system satt i spill, der de digitale plattformene gjør det mulig for alle å være med. Og det er svært effektivt.

– Nye digitale plattformer gjør det lettere å få tilgang til ting og tjenester når du har behov for det. Ta bil for eksempel. Den viktigste grunnen til å eie bil selv er jo fleksibiliteten, men hadde det stått fem ulike biler utenfor huset ditt når du har behov så hadde du jo ikke trengt å eie, sier han.

Garderobe på utlån

Sigrun Syverud, med-gründer i FJONG. (Bilde: Filter Partner).
Sigrun Syverud. (Bilde: Filter Partner).

Noen som vet å utnytte de teknologiske mulighetene rundt delingsøkonomi er jentene bak oppstartsselskapet FJONG. De har utviklet en plattform der kvinner både kan leie, og leie ut klær.

– Mange kjenner nok på det at de føler de helst skal ha et antrekk til enhver anledning, og heller ikke gå i det samme hele tiden, forteller Sigrun Syverud, med-gründer i FJONG. Hun og kollegaene har sett seg lei på overforbruket av klær, også kalt «fast fashion».

– Det er jo nesten ingen som tar seg tid eller bryet med å reparere de klærne de eier, og de kjøper heller noe nytt. Dette skaper problemer både for miljøet og de som lager klærne, sier hun. Og det skal ikke mer enn et enkelt Google-søk til for å forstå hvor tankegangen kommer fra. De siste årene har mediebildet vært preget av flere artikler om kjedebutikker som benytter seg av ulovlig arbeidskraft, og plagg som lages av barn eller ved bruk av miljøskadelige kjemikalier.

Ikke bare ble FJONG startet som en bevisst holdning mot overforbruk og sløsing av ressurser, jentene så også en klar mangel på utleie av klær i markedet. Nå, nesten to år etter oppstarten, har interessen rundt konseptet fått en skikkelig «boost», og både leiere og utleiere strømmer til som aldri før. Interessen vises også blant investorene, som består av både veletablerte investorer så vel som privatpersoner. Våren 2018 sto selskapet for det som sies å være den største aksjebaserte folkefinansieringen i Norge til nå. Forventet innsamlet kapital var satt til tre og en halv million kroner – selskapet fikk inn åtte, med 83 prosent kvinnelige investorer.

Les også: 

Eksponentiell teknologi – vil verden se slik ut om fem år?

Vil disse jobbene utgå fra fremtidens næringsliv?

Det handler om tillit

Årsakene til FJONGs suksess med folkefinansieringen bunner i mange ting, men kanskje aller viktigst er tilliten. Norske kvinner er historisk sett noen av de mer forsiktige investortypene, og derfor var resultatene av kapitalinnhentingen også så spesielle. Kanskje spiller faktorer som miljøbevisste holdninger eller oppgitthet over overforbruk en rolle, men det som er sikkert er at dette aldri ville vært mulig uten tillit til selskapet og kvinnene bak. Og det er nettopp tilliten som er avgjørende for at plattformer som FJONG, eller andre selskaper som utvikler konsepter rundt delingsøkonomi, skal klare å lykkes med det de gjør.

Arne Krokan forteller at som forbrukere stoler vi mer på tilbakemelding fra andre forbrukere enn på hva selskapene selv går ut med. Derfor er positive omtaler fra brukere alfa omega for å lykkes som bedrift i delingsøkonomien.

– Når jeg leier på Airbnb, så er jo andre menneskers tilbakemeldinger rundt leieobjektet sentralt for at jeg skal velge det, sier han. Videre bruker han eBay som et eksempel på hvilken rolle tillit spiller, enten det er snakk om deling eller ikke.

– Her har vi sett at selgere med høyere vurdering kan få opptil 10 prosent høyere pris enn dem som ikke har noen vurdering. Folk vil betale mer for mindre risiko. Tillit handler jo om å redusere risiko, sier han.

Fordelene er mange

Bunnlinjen i delingsøkonomien er altså tillit, og for å overleve som et selskap i delingsøkonomiens verden klarer du deg ikke uten. Men kanskje like mye bygger konseptet på fleksibilitet, effektivitet og lave transaksjonsomkostninger. Tre faktorer som til nå har vist seg vanskelig å få alt av på samme tid, slik samfunnet har fungert tidligere. Krokan refererer til forfatter og foredragsholder Rachel Botsman, som har skrevet flere bøker om emnet. Der trekker hun frem hvordan nye, tillitsskapende teknologier er med på å bygge en ny infrastruktur for sosial samhandling, der risikoelementer som tidligere var fremtredende nå blir fjernet. Krokan illustrerer med et eksempel.

– Skulle du bygge et hus før i tiden måtte du gå til et firma som kunne bygge hus, og som hadde ansatte som hadde kunnskap rundt dette. Problemet var at de bare kunne bygge den type hus de hadde kompetanse til. Fordelen med å benytte et slikt firma var jo at de var effektive, men ulempen ble da at de var lite fleksible, sier han.

Motsatt ble det jo dersom du gikk til det frie markedet med forespørsel om selvstendige håndverkere til husbyggingen. Her blir problemstillingen vendt på hodet. Markedet er fleksibelt, og du kan i prinsippet finne hvilken kompetanse du vil – dog til høye transaksjonsomkostninger.

– Med delingsøkonomienes plattformer vil du få både høy effektivitet, høy fleksibilitet og lave transaksjonsomkostninger, sier han.

Les også: 

Eksponentiell teknologi – vil verden se slik ut om fem år?

Rentes rente-effekten – den sterkeste kraften i universet?

Bærekraftige behov

Tillit, lave transaksjonsomkostninger, og både høy effektivitet og fleksibilitet er alle konsepter som jentene i FJONG vet å benytte seg av. Gjennom en digital plattform har de utviklet tjenesten slik at den er enkel å bruke. Her har de tatt seg bruk av et elegant grensesnitt, hvilket gjør at både nettsiden, utleie og leie gjøres fort og greit. Og dette er viktig, ellers risikerer de at ingen kunder orker å ta seg tiden til å bruke tjenesten.

– Ny teknologi gjør jo at vi kan utnytte alt som er produsert mye bedre. Nå kan vi jo leie ut i stadig større skala, hvor det er lett for kundene å se hva som til en hver tid er tilgjengelig, forteller Syverud.

Hun mener også at dagens unge står stikk i strid med «foreldregenerasjonen», og har mindre behov for å eie.

– Ta mormoren min for eksempel. Hun ble født i 1925, og vokste opp med rasjonering etter krigen. Familien hadde dårlig råd, og hun måtte både lage og reparere egne klær. For henne har det å få noe nytt alltid vært veldig stas, da hun ikke har hatt så mye. Nå har hun mange ting i huset sitt, og synes det er morsomt fordi hun ikke vokste opp med det, forteller hun. Videre fortsetter hun med at barn og unge i dag vokser opp med en overflod, og at hennes erfaring er at de dermed søker andre verdier enn de materielle.

– Det kommer jo av at vi allerede har fått tilfredsstilt behovene rundt å få det vi ønsker. Samtidig vokser vi opp med miljøutfordringer, og klimadiskusjonen har blitt sterkere de ti siste årene. Mye sterkere enn da foreldrene mine vokste opp, så jeg tror de unge er mer bevisste rundt det, sier hun.

Hva synes du om denne saken? Del dine meninger om #forvaltningsBloggenFacebook