fbpx

Del 3: Når familiebedriften skal gjennomgå et generasjonsskifte

Del 3 i artikkelserien om generasjonsbedriften Lilleseth Kjetting

Dette er artikkel 3 i en artikkelserie om generasjonsbedriften Lilleseth Kjetting. Gjennom tre artikler skal vi bli kjent med far og datter Lilleseth om hvordan de har klart å bli et av Norges største og viktigste kjettingselskaper. Sammen med Forvaltningshusets administrerende direktør Michael V. Sivertsen får vi et innblikk i hvordan et lederskifte foregår i en familiebedrift, og hva som kan være lurt å tenke på.

Les også: 

Artikkel 1, som fokuserer på bedriftens oppstart og veien frem til i dag hvor omsetningen er høyere enn noen gang.

Artikkel 2, hvor vi blir bedre kjent med datter Stine, som for fire år siden tok med seg mann og barn og flyttet tilbake til Skarnes.

Verdifordeling

Lilleseth Kjetting. Foto: Privat.
Lilleseth Kjetting. Foto: Privat.

Stine og Knut Lilleseth sitter overfor Michael V. Sivertsen på kontoret til Lilleseth Kjetting på Skarnes. De drikker kaffe og diskuterer bedriftens fremtid.

Sivertsen har mange tanker rundt det kommende generasjonsskiftet.

Han forteller at det er flere ting som burde diskuteres i forkant av bedriftens lederskifte, spesielt risikovillighet og verdifordeling.

– Spesielt i familiebedrifter, men også ellers, er det viktig å definere tidlig hvordan verdifordelingen skal gjøres. Først må man definere hvor verdiene ligger. Vi ser ofte at verdier legges i tre kategorier. For det første er det driftsselskapet, hvor verdiene har oppstått. Så er det i eiendom, altså tomter og produksjonslokaler bedriften eier. Avslutningsvis kan man ha verdier i finanskapital.

– Hos oss har vi plassert kapitalen vår mange ulike steder, blant annet har vi kjøpt opp en del leiligheter. Jeg er veldig opptatt av at verdiene også skal plasseres i konkrete ting, ikke bare i A4-ark med summer på. I tillegg har vi et eiendomsselskap og to holdingselskaper. Vi har Lilleseth Holding som består av meg, søsteren min og Knut, og så har vi Knut Lilleseth Holding, som innehar aksjer han kjøpte fra broren sin, forteller Stine.

– Så bra! Når plassering av verdier er definert gjelder det å finne ut hvem som skal sitte på verdiene. Det trenger ikke være synonymt med hvem som sitter på beslutningene, forteller Sivertsen.

Knut forteller at per nå er det han selv og de to døtrene hans som eier hele selskapet.

– Hanne, den andre datteren min, sitter på verdier i bedriften selv om hun ikke er en del av beslutningene som tas, enn så lenge, forteller han.

– Ikke sant, det er også ganske vanlig. Det trenger ikke å være symmetri der. Selskapet deres har en enkel struktur siden det kun er du og døtrene som eier verdier, det gjør slike fordelinger mye enklere, mener Sivertsen.

Stine kan fortelle at både hun og søsteren har ektepakter. Dette har vært klart siden dag én for å sikre at bedriften ikke går under om en skilsmisse skulle inntreffe. Her har imidlertid Sivertsen et råd til familien.

– Det er veldig lurt med ektepakter når man er en del av en familiebedrift. I tillegg anbefaler vi absolutt at dere har en fremtidsfullmakt som trer i kraft hvis eieren selv blir utilregnelig eller for syk til å videreformidle sine originale ønsker for bedriften. Man kan stille seg selv spørsmålene: Tør jeg å leve uten fremtidsfullmakt? Tør jeg å dø uten testament? Når det er snakk om såpass store verdier kan det være fornuftig å ha det formelle på plass, sier han.

Les også: 

Artikkel 1, som fokuserer på bedriftens oppstart og veien frem til i dag hvor omsetningen er høyere enn noen gang.

Artikkel 2, hvor vi blir bedre kjent med datter Stine, som for fire år siden tok med seg mann og barn og flyttet tilbake til Skarnes.

Risikovillighet

Administrerende direktør i Forvaltningshuset Michael V. Sivertsen (t.v.) Knut Arne- og Stine Lilleseth (t.h.)
Administrerende direktør i Forvaltningshuset Michael V. Sivertsen (t.v.) Knut Arne- og Stine Lilleseth (t.h.) Foto: Privat.

Knut er veldig tydelig på at når hans tid som daglig leder er omme, ønsker han ikke å være en syvende far i huset.

– Stine trenger ikke forvalte bedriften slik jeg har gjort det. Det er viktig for meg at hun finner sin egen lederstil.

– Det høres lurt ut. Nye tider trenger ny kraft, istemmer Sivertsen.

Han forteller at noe annet det kan være lurt å avklare er hvilken risikovillighet Knut, Stine og Hanne har.

– Risikoviljen hos forskjellige familiemedlemmer varierer ofte. Det kan godt være at du, Stine, på en skala fra 1 – 10 ligger på en 5 i risikovillighet, mens Hanne ligger på en 3, og kanskje Knut igjen ligger på 6. Man må avklare hvilken risiko man er villig til å ta før man investerer overskuddskapital i eksempelvis aksjer eller lignende verdipapirer.

– Vi som rådgivere kan ikke styre kapitalmarkedene, men vi har noen meninger om hvordan man bør forholde seg til markedsbevegelser. I fjerde kvartal i 2018 falt aksjemarkedet nesten 15 %. Det å selge seg ut av aksjer og aksjefond rett etter at de har falt i verdi er ikke en rasjonell beslutning. Når markedet faller kommer psykologiske faktorer på banen, og mange ønsker gjerne å selge seg ut, sier Sivertsen.

– Da er det viktig å ha gjort et grundig forarbeid, som sørger for en strategi der man ikke har påtatt seg mer risiko enn man er komfortabel med. Dersom man mister nattesøvnen på grunn av slike bevegelser, så har man kanskje feil risikoeksponering i utgangspunktet, forteller Sivertsen.

– Ja, for min del er jeg ferdig med å ta høy risiko for få høy avkastning. Etter man har gått på en smell ønsker man ikke å gjøre det igjen, sier Knut lattermildt.

Det forstår Sivertsen godt, som er klar på at holdninger til risiko er subjektivt.

– En av våre viktigste arbeidsoppgaver er å finne ut hvilket risikonivå hver enkelt kunde skal ha. Både hva de ønsker, men også hva de tåler eller bør ha. Noen misliker usikkerhet, og skyr risiko. Andre ser på risiko som muligheten til å få avkastning. Dersom man i utgangspunktet er litt i tvil anbefaler vi ikke kunder å starte med for høy risiko. Det kan være fornuftig å teste det ut og prøve seg litt frem, slik at man alltid befinner seg på et risikonivå man er komfortabel med, sier Sivertsen.

Knut forteller at han ønsker en lav risikoprofil for bedriften, og derfor er opptatt av å få fornuftig forvaltning.

– Vi i Forvaltningshuset ønsker å være rådgivere til bedrifter på lik linje med hvordan man samarbeider med en advokat. Vi ønsker å gi våre kunder økonomiske råd basert på teori og analyser. Vi baserer ikke råd på magefølelse eller overbevisning om at man kan time markedet, avslutter Sivertsen.

Les også: 

Artikkel 1, som fokuserer på bedriftens oppstart og veien frem til i dag hvor omsetningen er høyere enn noen gang.

Artikkel 2, hvor vi blir bedre kjent med datter Stine, som for fire år siden tok med seg mann og barn og flyttet tilbake til Skarnes.

Motta nyheter fra Forvaltningshuset!

Få unik innsikt og hold deg oppdatert på markedet.

x