fbpx

Del 2: Planlegg pensjonen din

I forrige artikkel så vi på det tredelte pensjonssystemet i Norge, og hvordan man tjener opp pensjon og pensjonsrettigheter.

Nå skal vi se nærmere på hvordan du kan planlegge best mulig for å «sikre» en ønsket levestandard som pensjonist, og hvilke sparemuligheter som finnes.

Hvor mye trenger du som pensjonist?

Det er viktig å finne ut hvor mye man får som pensjonist, men også hvor mye man faktisk trenger som pensjonist. Svaret varierer fra husholdning til husholdning.

Et fornuftig utgangspunkt vil være SIFOs referansebudsjett som viser alminnelige forbruksutgifter for ulike typer hushold. Det er greit å merke seg at budsjettet ikke tar høyde for bolig, strøm, øvrige boutgifter, helsetjenester, feriereiser og/eller kostbare fritidsinteresser. Hvor mye gjeld du eventuelt har, om du har voksne barn som klarer seg selv eller ikke og andre kostnader til eksempelvis bil(er) og fritidsbolig(er) vil også være med på å bestemme hvor mye du trenger i pensjon.

Noen kostnader kan du også alternativt kvitte deg helt eller delvis med, for å kompensere for at inntekten går ned i pensjonstilværelsen. Det kan være å nedbetale gjenværende gjeld, flytte til en mindre og billigere bolig og redusere antall kjøretøy i husholdningen.

På den annen side er det mange som gjerne vil fylle pensjonisttilværelsen med noe meningsfylt, og utnytte overskuddet av fritid man nå har fått på en best mulig måte. Har du store planer, være seg lange reiser eller dyre fritidsaktiviteter, anbefales det å settes opp et eget budsjett for dette. Det vil også være fornuftig å sette av penger til uforutsette utgifter.

Hvor mye vil du ha i inntekter?

Når du har funnet ut hvor mye du sannsynligvis trenger som pensjonist, er det greit å finne ut hvor mye du får (før vi tar hensyn til egen sparing). Som nevnt i forrige artikkel, gir både nav.no og norskpensjon.no informasjon om dette. De tar også med opplysninger fra de fleste pensjonsordninger fra arbeidsgivere (tjenestepensjon), folketrygden og andre ytelsesbaserte pensjonsordninger (for eksempel Statens pensjonskasse), som gir månedlige utbetalinger så lenge man lever.

Pensjon fra innskuddsbaserte pensjonsordninger er imidlertid ikke livsvarig, og her bærer du som arbeidstaker risikoen for at midlene ikke strekker til. Midler fra slike ordninger må tas ut over en periode på minimum 10 år, men kan tidligst avsluttes ved 77 års alder. Med mindre du har klart å spare på egenhånd, vil du da risikere å stå uten noen annen inntekt enn Folketrygden, som kan utgjøre en stor risiko ettersom gjennomsnittet forventes å leve et godt stykke etter fylte 77 år.

Det er viktig å merke seg at du som arbeidstaker bærer avkastningsrisikoen ved innskuddsbaserte ordninger, noe som gjør fremtidige betalinger vanskelig å beregne. Tallene fra nav.no og norskpensjon.no må derfor sees på som veiledende. Har du hatt ulike arbeidsgivere, bør du også forsikre deg om at alle fripoliser og pensjonskapitalbevis er med i oversikten. Husk at pensjonsinntekter er skattbare. Et anslag på hvor mye man må betale i skatt kan gjøres hos skatteetaten.

Hvor mye må du spare?

Dette er vel kanskje det store spørsmålet. Svaret avhenger av flere faktorer. Det kommer an på hvor mye du trenger, hvor mye du vil ha, hvor lenge du kan spare og til hvilken risiko du kan/ønsker å spare. Og du bør få en fast struktur for sparingen din – gjerne månedlig.

Jo lenger tidshorisont du har for sparingen din, jo høyere risiko tåler du, og desto mindre trenger du å spare i måneden.

Starter du å spare for sent, kan det bety at du må sette av et større månedlig beløp for å nå målet ditt. Utgangspunktet for sparingen bør være at du skal være i stand til å dekke forventede levekostnader. Hvis de forventede inntektene ikke vil kunne dekke disse, bør du øke sparingen hvis mulig. For ordens skyld, dersom du har månedlig overskuddslikviditet ut over det som trengs for å nå målene dine, skader det ikke å spare det også.

La oss se på noen eksempler. For enkelhetens skyld holder vi skatt og inflasjon utenfor.

Du estimerer at du har behov for en årlig pensjon på NOK 700.000. Du estimerer også at du vil få dekket ca. NOK 500.000 gjennom folketrygden og tjenestepensjonsordninger. Det betyr at du har behov for å spare på egenhånd slik at du kan ta ut NOK 200.000 årlig fra du går av med pensjon.

Hvor mye må du spare i måneden?

Hvor mye du må spare i måneden, avhenger av hvor lenge det er til du skal gå av med pensjon, i hvilket tidsrom du vil ha utbetalt NOK 200.000, samt hvilken risiko du både evner og ønsker å ta i spareperioden.

La oss si at du begynner å spare 20 år før pensjonsalder og skal ha utbetalt kapitalen over 10 år. Det gir et kapitalbehov på NOK 2.000.000. Sparer du med høy risiko (som isolert sett er fornuftig med 20 års tidshorisont) må du spare rett i overkant av NOK 4.000 per måned.

Ønsker du å utsette sparingen din for en mer moderat risikoprofil, vil det kreve omtrent NOK 5.500 i måneden. Hvis du derimot velger den tradisjonelle sparekontoen i banken, må du spare ca. NOK 6.800 i måneden. Eksempelet med høy risiko legger til grunn 6,5 % årlig avkastning, moderat risiko legger til grunn 4 % årlig avkastning, mens eksempelet med sparekonto legger til grunn 2 % årlig rente.

RisikoprofilNødvendig sparebeløp i måneden
Høy risikoNOK 4.000
Moderat risikoNOK 5.500
Risikofritt (bank)NOK 6.800

Hvor mye mindre må du sette av hvis du øker tidshorisonten?

Hvis du sparer i 30 år, trenger du ikke å sette av mer enn NOK 1.800 per måned for å nå målsettingen om NOK 2.000.000. Sparer du i 40 år vil det ikke kreve mer enn NOK 870 per måned for å nå målsettingen. Tallene underbygger at det gjelder å være strukturert og starte tidlig. Hvis man som 25-åring setter av NOK 1.000 i måneden til pensjonsformål, er det et veldig godt utgangspunkt. For enkelhetens skyld legger vi til grunn at det spares med høy risiko i begge eksemplene gitt den lange tidshorisonten.

TidshorisontNødvendig sparebeløp i måneden (med høy risiko)
20 årNOK 4.000
30 årNOK 1.800
40 årNOK 870

Hvordan kan du spare?

Ettersom denne artikkelen omhandler sparing til pensjon, kommer vi ikke unna den gunstige IPS-ordningen. Her kan du spare NOK 40.000 per år, som også vil gi en skatteutsettelse tilsvarende skattesatsen på alminnelig inntekt (22 % i 2019). I tillegg til at midlene er fritatt formuesskatt, vil du ikke bli skattlagt for opptjent avkastning før pengene tas ut av kontoen. En negativ side ved å spare i IPS er at pengene er bundet frem til pensjonsalder (selv om det i dette tilfelle kanskje gjør det til en positiv side). I tillegg er det viktig å merke seg at all utbetaling vil bli skattlagt (også det du opprinnelige har satt inn).

Les mer om ordningen her.

Har du behov for å spare mer enn NOK 40.000, vil det være fornuftig å ha midler i annen fri sparing, det vil si penger du fritt kan disponere når du ønsker eller trenger det. Disse trenger heller ikke følge en fast utbetalingsplan, men heller holdes av til uforutsette utgifter, reiser og andre prosjekter du måtte ha. Her er det mye større fleksibilitet enn hva tilfellet er for IPS – selv om det i perioder kan sette selvdisiplinen på prøve.

Å ikke være forberedt er ikke en god strategi

For å kunne nyte pensjonisttilværelsen er det viktig at du forbedrer deg godt. Vi har i denne artikkelen gitt en del tips om hvordan du kan planlegge din økonomi som pensjonist. Noen punkter du bør ta med deg fra denne artikkelen er å finne ut hva du trenger av pensjon og hva du får av pensjon fra de ulike kildene. Er det nødvendig (som det sannsynligvis er) bør du ta grep for å sikre at du sparer nok. Jo tidligere, jo bedre, fordi da kan du la pengene arbeide for deg over en lenger periode. Om du synes dette er vanskelig og opplever at du mister oversikten, bør du kontakte en rådgiver som kan hjelpe deg med å finne ut hvor mye og hvordan du bør spare.

Motta nyheter fra Forvaltningshuset!

Få unik innsikt og hold deg oppdatert på markedet.

x