fbpx

Del 2: Når familiebedriften skal gjennomgå et generasjonsskifte

Del 2 i artikkelserien om generasjonsbedriften Lilleseth Kjetting

Dette er artikkel 2 i en artikkelserie om generasjonsbedriften Lilleseth Kjetting. Gjennom tre artikler skal vi bli kjent med far og datter Lilleseth om hvordan de har klart å bli et av Norges største og viktigste kjettingselskaper. Sammen med Forvaltningshusets administrerende direktør Michael V. Sivertsen får vi et innblikk i hvordan et lederskifte foregår i en familiebedrift, og hva som kan være lurt å tenke på.

Les også den første artikkelen i serien, som fokuserer på bedriftens oppstart og veien frem til i dag hvor omsetningen er høyere enn noen gang.

Går i sin fars fotspor

Vi tok turen til Skarnes for å møte far og datter Lilleseth på kontoret deres. Med oss hadde vi Michael V. Sivertsen, administrerende direktør i Forvaltningshuset, som gladelig diskuterte det kommende skiftet.

I likhet med faren hadde Stine ingen planer om å ta over familiens kjettingbedrift på Skarnes. Hun studerte og jobbet i Oslo i mange år, og har en bakgrunn fra mediebransjen. Med andre ord ikke helt det samme som kjettingproduksjon.

– Jeg jobbet mange år som medierådgiver i Oslo, og stortrivdes med det. Det var vanskelig å dra fra nettverket og en jobb og et miljø jeg likte godt, men jeg hadde lyst til å kaste meg på denne muligheten. Det er ikke mange som får sjansen til å ta over en familiebedrift, forteller en blid Stine.

Derfor tok hun med seg mann og barn og flyttet hjem til Skarnes for fire år siden for å komme på innsiden av bedriften.

F.V: Michael V. Sivertsen, Stine Lilleseth og Knut Arne Lilleseth
F.V: Michael V. Sivertsen, Stine Lilleseth og Knut Arne Lilleseth

Sivertsen mener dette var en god avgjørelse.

– Jeg tror dere vil få et mye smidigere lederskifte siden Stine allerede har vært her i noen år og fått et ordentlig innblikk i alle bedriftens ledd, sier han.

– Hvordan har det fungert å jobbe side om side med faren din? spør Sivertsen.

– Det har gått overraskende bra, må jeg si! svarer Stine lattermildt.

Knut ler og nikker.

– Ja, vi er ikke nødvendigvis så like i lederstilen. Jeg er mye mer direkte og utålmodig enn Stine, men vi har ikke hatt noen store uenigheter så langt.

– Jeg føler at vi stort sett har de samme tankene om hvor vi vil og hva som er riktig måte å gjøre det på, vi har bare en ganske ulik fremtoning, legger Stine til.

Det kan være fint at man ikke alltid er enige, mener Sivertsen.

– Gode diskusjoner er viktig for å videreutvikle en bedrift. Ingen tjener på å bare ha nikkedukker og ingen motstand. Så lenge man klarer å legge diskusjonen død hvis den ikke fører noen vei, er det bare fint med litt uenigheter.

– Jeg er trygg på at Stine vil gjøre en solid jobb når hun tar over eierskapet, alle liker Stine så godt. Hittil har hun jobbet mest med markedsføring og kundeavtaler, som har hatt en svært positiv innvirkning på omsetningen, legger Knut til.

Les også: 

Når familiebedriften skal gjennomgå et generasjonsskifte – del 1

Endringer i skattereglene for 2019 som kan påvirke deg

Det viktigste er å være motivert

Lilleseth Kjetting


Knut forteller at det alltid har vært viktig for ham at døtrene har fulgt sine egne interesser og ikke følt seg presset til å ta over kjettingbedriften.

– Det viktigste når Stine skal ta over er at hun faktisk har lyst og er motivert. Å drive et firma er ikke lett, men jeg vet at Stine vil forvalte bedriften på en spennende måte.

Stine forteller om motivasjonen bak valget.

– Det skjedde ganske naturlig. Jeg skjønte fort at hvis jeg skulle ta over måtte jeg gå all in. Jeg kunne ikke jobbe litt i Oslo og litt her. Man må være en del av hele verdikjeden.

Dette er Sivertsen enig i.

– Spesielt i mindre bedrifter er det viktig at eieren er en aktiv eier som har oversikt over hele verdikjeden. Det er ikke hensiktsmessig med en passiv eier som ikke har full oversikt over alle ledd og som ikke er tilgjengelig.

– Selv om jeg er oppvokst med kjetting er jeg ingen ekspert, det har vært mye å sette seg inn i. Jeg måtte lære meg hele verdikjeden fra leverandør til sluttkunde. Samtidig har jeg tatt tak i markedssiden. Vi har gjort grep for å bygge ut forhandlerne våre innenfor landbruk, transport og skog. Det har vært en god vekst de siste årene, sier Stine.

– Hittil har det vært viktig å få de største leverandørene til å forstå at det er lønnsomt og enkelt å tilby kjetting som et tilleggsprodukt. Gjennom dem når vi hundrevis av nye kunder. Dette har vært veldig gøy å jobbe med og en god måte å bli kjent med bransjen på, forteller hun.

Stine har jobbet mest med kunder og å sette seg inn i bedriften, men på sikt blir ledelse og daglig drift en stor del av ansvaret hun skal ta på seg. Knut har bestemt seg for å gå av med pensjon når han blir 65.

– Jeg forblir nok fortsatt i styret, men jeg har ikke noe ønske om å være syvende far i huset som henger i et horn på veggen og mener ting om hvordan selskapet skal drives, sier han.

Les også: 

Når familiebedriften skal gjennomgå et generasjonsskifte – del 1

Bør jeg investere i leilighet til barna?

Har kjøpt ut broren av bedriften

Knut Arne- og Stine Lilleseth (t.v.) gjør seg klar til lederskifte i Lilleseth Kjetting. (t.h.) Administrerende direktør i Forvaltningshuset Michael V. Sivertsen. Foto: Privat.
Knut Arne- og Stine Lilleseth (t.v.) gjør seg klar til lederskifte i Lilleseth Kjetting. (t.h.) Administrerende direktør i Forvaltningshuset Michael V. Sivertsen. Foto: Privat.

Lilleseth Kjetting er virkelig en familiebedrift. Knut har de siste 40 årene jobbet i sin fars bedrift sammen med en av sine brødre.

Michael V. Sivertsen er interessert i hvordan de har valgt å løse verdifordelingen.  

– Vi har opplevd at det kan oppstå diskusjoner i familier hvor noen har overtatt bedriften og gjort stor suksess som andre familiemedlemmer ikke har fått ta del i. Hvordan fungerer det hos dere? spør han Knut over en kopp kaffe på bedriftens pauserom i Skarnes.

– Da arveavgiften ble et faktum passet jeg på å gi bort deler av firmaet til døtrene mine. Jeg kjøpte ut aksjene til broren min. Han er ugift og har ingen livsarvinger, så hvis han hadde blitt borte ville barna til alle mine søsken blitt en stor del av dette firmaet. Det hadde blitt komplisert, så det har vi passet på å unngå.

Nå sitter Knut og hans to døtre Stine og Hanne på hundre prosent av aksjene.

– Hvilken rolle har Hanne i bedriften? spør Sivertsen.

– Hun er foreløpig en passiv eier i selskapet. Hun eier omlag 22 % av firmaet nå. På sikt vil hun nok bli en del av styret så hun aktivt kan følge firmaets utvikling, ellers kan det fort oppstå gnisninger, mener Knut.

– Dette høres veldig lurt ut. Uavhengig av om man er familie eller ikke, må man ha en rolleforståelse. Slike fordelinger bør diskuteres tidlig og være tydelig avklart for å unngå konflikter, sier Sivertsen.

I den siste artikkelen om generasjonsskiftet i Lilleseth Kjetting vil Michael V. Sivertsen gi Knut og Stine noen råd om veien videre. Hva er lurt å tenke på? Hva bør man unngå? Artikkel tre kan du lese på Forvaltningsbloggen neste uke.

Motta nyheter fra Forvaltningshuset!

Få unik innsikt og hold deg oppdatert på markedet.

x