fbpx

De glemte milliardene

74 mrd. bundet opp i pensjonskapitalbevis

Nordmenn har mer enn 74 mrd. kroner bundet opp i pensjonskapitalbevis, men nesten ingen tar seg bryet med å forvalte dem på en fornuftig måte.

Etter innføringen av OTP-loven i privat sektor i 2006 fikk nærmest hele den yrkesaktive befolkningen en tjenestepensjonsordning. Når et arbeidsforhold avsluttes vil den aktive pensjonssparingen bli omdannet til en pensjonsrettighet. Denne rettigheten er kanskje bedre kjent under navnet pensjonskapitalbevis (PKB), som gjelder for midler som stammer fra en innskuddsordning.

Har man hatt flere ulike arbeidsgivere er sjansen stor for at man har flere PKB. Om ikke det gjør det det hele uoversiktlig nok, så er de med høy sannsynlighet også plassert hos flere ulike tilbydere.

Tall fra Finans Norge viser at den totale verdien av nordmenns PKB ved utgangen av 2017 var på over 74 mrd. kroner. Dette er en økning på over 30 % fra 56,5 mrd. kroner året før. Etter hvert som flere arbeidstakere bytter jobb, vil dette beløpet naturlig nok bare fortsette å øke i årene fremover.

Markedsstatistikk - Finans Norge
Markedsstatistikk – Finans Norge

Nesten ingen tar aktive grep

Selv om det er mulig å flytte midlene som er bundet opp i PKB fritt mellom de ulike pensjonsleverandørene, er det svært få som faktisk gjør nettopp det. Det samme gjelder muligheten man har til å endre sammensetningen av hva man har investert i ved å endre risikoprofil/spareprofil.

I underkant av 4 mrd. kroner har blitt flyttet. Dette utgjør ca. 5 % av de totale verdiene som er bundet opp i PKB. Den lave bevisstheten og dermed viljen til å gjøre endringer skyldes nok i stor grad at dette er penger som er spart opp av tidligere arbeidsgiver(e), ikke noe man har spart fra egen lommebok.

Kan gå glipp av mye avkastning

Midler som er tilknyttet PKB er bundet frem til pensjonsalder, og må utbetales over en minimumsperiode på 10 år. De fleste slike midler er derfor langsiktige av natur. Og langsiktige midler bør forvaltes langsiktig.

Hva som er riktig for den enkelte avhenger av alder og sparehorisont, i tillegg til risikovilje og risikoevne

Standard for de fleste PKB der det ikke er gjort noen grep er en spareprofil med 50/50 fordeling mellom aksjer og renter. Desto yngre man er og med tilhørende lang sparehorisont, jo mer kan man potensielt tjene på å endre spareprofil til en med høyere vekting til aksjer. Dette fordi høyere aksjeandel gir høyere forventet avkastning over tid.

En økning i risikoprofil vil også gjøre pensjonsmidlene mer utsatt for svingninger i markedet, men så lenge midlene er bundet frem til pensjonsalder har det egentlig liten betydning. Hos de fleste pensjonsleverandørene er det nemlig vanlig med en automatisk nedtrapping av spareprofil/risikoprofil når man nærmer seg pensjonsalder.

Les også:

Taper på sparing i bank

Slik tenker du som en profesjonell investor

___

Kilde: Statistikk og tall fra www.finansnorge.no 

Motta nyheter fra Forvaltningshuset!

Få unik innsikt og hold deg oppdatert på markedet.

x