fbpx

Aktiv, passiv eller begge deler?

Kan man gjøre både-óg?

Debatten om aktiv eller passiv har pågått lenge, og har vært oppe til offentlig debatt i forbindelse med oljefondets investeringsstrategi. Vi vil her forsøke å sette dette inn i et litt bredere perspektiv, der fokuset er på å få frem at det ikke er et spørsmål om enten-eller, men snarere et både-óg.

Aktiv og passiv forvaltning

Hvorfor ikke bare satse på passiv forvaltning?

Tilhengerne av passiv forvaltning peker på at slike fond i snitt gjør det bedre enn aktivt forvaltede fond. På mange måter er dette en matematisk nødvendighet, hevder de. Indeksen er nemlig satt sammen for å gi oss et mål på avkastningen på summen av alle aksjer som er notert på børsen. Det betyr at avkastningen på alle aksjer som eksisterer blir det samme som indeksavkastningen. Et indeksfond har denne avkastningen, før kostnader. Resten av alle investorer har til sammen har også denne avkastningen. Aktive investorer har samme avkastning i snitt, men med høyere kostnader, fordi aktiv forvaltning er dyrere (lønn til forvalterteamet). Derfor skal aktive fond ha lavere avkastning etter kostnader, ifølge de som sverger til passiv forvaltning.

Et annet argument som brukes av tilhengerne av passiv forvaltning er studier som viser nettopp at aktive fond, i snitt, har noe lavere avkastning etter kostnader. Andre studier viser at det kan være vanskelig å plukke ut de gode fondene, og at forvaltere som leverer gode resultater i dag ikke nødvendigvis gjør det i morgen.

Les også: 

Hvordan forvalte familieformuen best mulig?

Slik kan du unngå å tape penger på kortsiktig trading

Får du markedsavkastning på aksjefondene dine?

Og hva sier de som tror på aktiv forvaltning?

Tilhengerne av aktiv forvaltning viser til at det finnes mange suksesshistorier og at vellykkede forvaltere har noen felles trekk som man kan identifisere. Det skal altså være mulig å skape meravkastning utover kostnadene forbundet med aktiv forvaltning. Man peker på at de fleste formuede personer har valgt en form for aktiv forvaltning.

Når det gjelder forskningsresultatene setter man fingeren på reelle svakheter. For det første er det slik at et stort fond har mye vanskeligere for å lykkes enn et som er lite, fordi posisjonene er så store at de påvirker aksjekursene etter hvert som man kjøper eller selger aksjen. Samtidig vil et fond som gjør det godt tiltrekke seg kunder og vokse. Derfor er det naturlig at fond som har gjort det godt en stund vil få vanskeligheter med å levere gode resultater. En annen svakhet er at det er det store antallet mislykkede fond som regnes med i statistikken. Hvert år startes det opp mange små fond som ikke lykkes på lenger sikt. At de mislykkes kan skyldes ulike ting, slikt som liten forvaltningskapital i forhold til kostnadsbase, dårlig forvalter, uflaks med de tidlige investeringene m.m. Det er mange små mislykkede fond i forhold til antallet vellykkede fond. Om dette ikke skulle være nok, faller mange av de beste forvalterne ut fra slike studier, fordi de sitter i hegdefond eller er private investorer. Man kan derfor si at studier som bruker aktive fond som en proxy for aktiv forvaltning har begrenset informasjonsverdi.

En annen måte å begrunne aktive fonds eksistensgrunnlag er å peke på at markedet består av ulike typer investorer. Noen har investert i indeksprodukter og får omtrentlig markedsavkastning, andre er helt passive og sitter på enkeltaksjer som de arvet eller kjøpte som lenge siden og nærmest har glemt. Noen er aktive, men kan ikke helt faget, mens andre igjen er profesjonelle til fingerspissene og har ressurser til å granske selskapene og deres virksomhet.

En ting er å forklare hva som er bra med aktiv forvaltning, men det kan også være lurt å være klar over det som ikke er bra med passiv forvaltning. Når man kjøper aksjer basert på deres vekt i indeksen, vil man kjøpe mye av de dyre aksjene og lite av de billige. Og, om vi har bobletendenser i markedet, vil man gå for fullt inn i boblen om man kjøper et indeksfond.

Les også: 

Hvordan forvalte familieformuen best mulig?

Slik kan du unngå å tape penger på kortsiktig trading

Får du markedsavkastning på aksjefondene dine?

Et aktivt valg uansett!

Det er en god idé å se hva de beste i faget gjør. Det er liten tvil om at de mest vellykkede forvalterne investerer aktivt. Store institusjoner, som blant annet oljefondet, har ofte en todelt forvaltning. Hoveddelen av forvaltningen er enten passiv eller tilnærmet passiv. I den grad store institusjoner har valgt en passiv aksjeforvalting, tar de likevel risiko gjennom hedgefond eller svært aktive porteføljer som kommer i tillegg, gjerne innenfor segmenter hvor de selv besitter kompetanse som de anser vil skape meravkastning (for eksempel investeringer i hjemmarkedet) eller innkjøpt forvaltning.

I alle tilfeller må en passiv forvalter velge mellom aktivaklasser, indekser og geografisk fordeling. Dette er aktive valg som har stor innvirkning på avkastningen. Disse beslutningene er aktive, jeg kjenner ikke til en eneste forvalter som ikke tar dette valget basert i forpliktelser, risikovurderinger og eventuelt også langsiktig markedssyn.

Til syvende og sist handler spørsmålet om aktiv eller passiv egentlig mer om man er i stand til å velge riktig fond. At et fond er passivt betyr ikke nødvendigvis at det er riktig fond for deg og dine behov. At det er aktivt betyr ikke at det forvaltes av et godt forvalterteam. Å plukke ut gode fond er nesten like vanskelig som å plukke ut gode aksjer, og i det lange løp er det mye å tjene på større treffsikkerhet i sammensetningen av en fondsportefølje.

Motta nyheter fra Forvaltningshuset!

Få unik innsikt og hold deg oppdatert på markedet.

x