fbpx

Aksjer eller aksjefond?

Plukke aksjer selv, eller overlate jobben til andre?

For alle investorer som investerer på lang sikt, vil aksjer som oftest være en stor del av porteføljen. Mange velger å sette bort alt som har med investeringer å gjøre. Andre følger finansmarkedene med stor interesse, og ønsker å være mer eller mindre aktive i forvaltningen av sine sparepenger. Ofte ser vi at såkalte småinvestorer handler enkeltaksjer. Det kan være spennende, lærerikt og morsomt å handle aksjer selv, men hvordan påvirkes porteføljen på lang sikt?

Det korte svaret på det spørsmålet, er at de som livnærer seg på dette og som har en utdannelse i bunn ofte er bedre rustet til å forvalte penger. Det finnes rikelig med forskning, og konklusjonen er ofte at avkastningen til småinvestorer i snitt er relativt dårlig.

Hva kan årsakene til dette være? Og hva kan man som investor gjøre om man likevel ønsker å handle aksjer selv?

Transaksjonskostnader og psykologi

En av forklaringene på forskjellen i avkastning er at småinvestorer ofte pådrar seg høyere transaksjonskostnader. De har som regel lavere forvaltningskapital, og vil derfor måtte betale minimumskurtasje når de handler. Store institusjonelle investorer har ofte helt andre forutsetninger for å handle, og handler ofte i så store volum av transaksjonskostnadene presses ned til et minimum. Det betyr at et fond vil kunne gjennomføre handler i nøyaktig de samme aksjene som en småinvestor, men oppnå høyere avkastning, alt annet like.

Samtidig handler småinvestorer i snitt oftere enn institusjonelle investorer, og pådrar seg av den grunn høyere transaksjonskostnader. Resultatene her er entydige, trading ødelegger verdi. Det er videre noen atferdpsykologiske effekter som gjør seg gjeldende. Profesjonelle forvaltere er oppmerksomme på at hjernen vår har noen svakheter når det gjelder rasjonalitet, og de har erfaring og kunnskap nok til å ikke handle på impuls.

Les også: 

Aktiv, passiv eller begge deler?

Er 100 % aksjer alltid best for en langsiktig portefølje?

Ressurser, informasjon og porteføljekonstruksjon

En annen fordel profesjonelle forvaltere har, er ressurser. For å forvalte penger på vegne av andre må man ha tillit. Det er stort sett mennesker med gode resultater fra lange, relevante studier og som har arbeidet lenge som får denne tilliten, og som får ansvaret for en portefølje. Ulike forvaltere i ulike forvaltningsmiljøer er ofte spesialister på ulike bransjer som de følger nøye. De kan møte ledelsen i selskaper, eksterne analytikere og andre eksperter. I tillegg har de interne støttefunksjoner bl.a. innenfor informasjonsinnhenting, risiko og transaksjonshåndtering. Som individuell investor stiller man ofte med et handikap sammenlignet med et slikt apparat. Man har rett og slett mye dårligere forutsetninger for å oppnå like gode resultater.

For å kunne sette sammen en portefølje som utnytter fordelene med diversifisering, trenger man kunnskap. I tillegg må porteføljen være tilstrekkelig stor, ellers vil det være lite hensiktsmessig eller umulig å diversifisere godt nok. En diversifisert portefølje bør også rebalanseres regelmessig, for på den måten å utnytte de naturlige markedsbevegelsene. Som småinvestor med en, relativt sett, liten portefølje, er man ofte ikke i stand til å fullt ut utnytte disse fordelene.

Les også: 

Hvordan skape god avkastning uten å ta for høy risiko?

Påvirker hjernen investeringsbeslutningene våre?

Betyr dette at man skal ligge unna aksjer?

Det korte svaret er at, ja, om man ønsker å få mest mulig ut av sparingen så bør man overlate denne til profesjonelle. En rådende teori om markedet (“adaptive markets theory“) slår fast at forskjellige typer  investorer er i konkurranse i markedet, der de investorene med best informasjon og ressurser tjener penger på bekostning av de mindre sofistikerte investorene. Denne teorien kan også knyttes opp til debatten om aktiv eller passiv forvaltning. Grunntanken er at summen av all avkastning i markedet er den samme som referanseindeksen, og for at noen skal gjøre det bedre enn referanseindeksen, må andre gjøre det tilsvarende dårligere. Småinvestorene er nettopp en slik gruppe som i gjennomsnitt er ventet å gjøre det dårligere.

Skal alle da ligge unna aksjer? Nei, men man bør kanskje ikke legge alle eggene i enkeltaksje-kurven? Det er mange dyktige private investorer som vet hva de holder på med, men det gjelder nok ikke flertallet. For de aller fleste er det ikke noen optimal sparemåte.

De fleste er nok tjent med å overlate hoveddelen av porteføljen sin til profesjonelle forvaltere. Med profesjonelle forvaltere mener vi i denne sammenheng en samlebetegnelse på fond, enten de er passive eller aktive. Det gir bedre forutsetninger for å i det minste kunne oppnå markedsavkastning på porteføljen sin. Så kan man sette til side et beløp som man velger å forvalte selv, dersom man er privilegert nok til å kunne gjøre det. Dersom man har tid til det å interesse av å gjøre det.

Motta nyheter fra Forvaltningshuset!

Få unik innsikt og hold deg oppdatert på markedet.

x