fbpx

57 prosent av norske Facebook-brukere leser nyheter gjennom plattformen

Og 3 406 000 nordmenn har profiler på Facebook (82 %)

Ferske tall fra Ipsos So-Me-tracker for 3. kvartal i 2018, viser at Facebook fortsatt troner på toppen av antall brukere i Norge sammenlignet med andre sosiale medier.

Vi leser stadig mer om Fake News (falske nyheter) i media, og spesielt kommer det mye bråk fra høyresiden i politikken ref. Donald Trump. Når man i etterkant av valget fant eksplisitte bevis på at Russland var innblandet og hadde effekt på resultatet i presidentvalget, så må også andre land, samt selskapene selv ta etterrettelig ansvar.

Men er dette blitt et faktum i Norge? At nordmenn også kan bli manipulert gjennom sosiale og sofistikerte annonseplattformer som vi blir stadig mer og mer avhengige av? Og ikke minst, hvilken oversikt har vi over bruken av slike tjenester hos politikere?

Medietilsynets ferske undersøkelse om falske nyheter viser at halvparten av den voksne befolkningen i Norge ser nyheter de opplever som ikke helt sanne ukentlig eller oftere. 45 prosent ser nyheter de tror er funnet på eller er bevisst usanne ukentlig eller oftere.

Nøkkeltall fra siste kvartal, ved bruk av Facebook hos Nordmenn:

  • 3 av 4 i aldersgruppen 18-29 år er inne på Facebook flere ganger om dagen
  • 1 av 2 i storbyen bruker Facebook mens de reiser kollektivt eller sitter på med andre i bil.
  • 1 av 3 av de i aldersgruppen 18-23 år bruker Facebook samtidig som de er med venner eller familie. I samme aldersgruppe svarer 1 av 4 at de bruker Facebook mens de går ute.

Hva er falske nyheter?



Det finnes ulike definisjoner på hva falske nyheter er, og informasjon kan være forvirrende og misvisende i mange tilfeller.

En av de mest korrekte formene for en definisjon stammer fra NRK og er nevnt i NDLA

«Falske nyheter er nyheter som bevisst er funnet på eller forvrengt med hensikt. En falsk nyhet vil ofte se ut som en vanlig nyhetssak, men det som står der, har aldri skjedd.»

Medieforsker Bente Kalsnes har følgende definisjon:

«Nyheter som fremstår som ekte, men som helt eller delvis er basert på løgn. Avsenderen og distributøren kan være mer eller mindre bevisst på løgnen.»

Youtube, Facebook, og Instagram sine brukere er ofte pålogget og bruker mobilen på forskjellige tidspunkter, og det er derfor tilfeldig hvilke nyheter de faktisk mottar. I en undersøkelse gjort av Journalism.com, fant de derimot ut at brukere av Reddit, Twitter og LinkedIn nøyer seg med å søke etter nyheter direkte i enten nettlesere eller i papirform.

Falske nyheter i Norge

I Norge har, ifølge Medietilsynet, rundt 23 prosent av befolkningen delt nyheter som de senere fant ut var falske, og 15 prosent har delt nyheter de visste eller mistenkte var usanne. 14 prosent sier at de ikke vet hvordan de gjenkjenner falske nyheter, og 37 prosent sier at de ikke sjekker mistenkelige nyheter. Facebook betalte i august 2017 norske aviser for å trykke en annonse med teksten: «sammen kan vi begrense spredningen av falske nyheter».

De to mest kjente falske nyhetene i Norge stammer fra henholdsvis NRK, som ble dømt i den såkalte romkvinne-saken, en sak som har blitt beskrevet som historie-forfalskning, og Dagbladet, som ble dømt i ambulansesaken, hvor de valgte å henge ut privatpersoner som rasister uten at de først fikk en rettferdig rettssak.

Desinformasjon og misinformasjon

Begrepet falske nyheter blir ofte brukt feilaktig eller upresist. Nyheter du ikke liker, er ikke falske nyheter. Det samme gjelder meninger du ikke liker. Om mediene gjør dårlig journalistisk håndverk, gir en nyhet med skjev vinkling eller som ikke gir hele bildet, er heller ikke det en falsk nyhet.

Hvordan skille mellom ekte og falske nyheter?

1O Tips fra Medietilsynet mot falske nyheter


  1. VÆR SKEPTISK TIL OVERSKRIFTER: Falske nyhetssaker har ofte fengende overskrifter med bare store bokstaver og utropstegn. Hvis overskriften har sjokkerende påstander som virker for utrolige til å være sanne, er de sannsynligvis det.
  2. SE NØYE PÅ URL-ADRESSEN: En forfalsket eller kopiert URL-adresse kan være et faresignal om falske nyheter. Mange nettsteder som produserer falske nyheter, imiterer autentiske nyhetskilder ved å gjøre små endringer i URL-adressen. Du kan gå til nettstedet og sammenligne URL-adressen med etablerte kilder.
  3. UNDERSØK KILDEN: Forsikre deg om at nyheten er skrevet av en kilde du stoler på, og som har rykte på seg for å være korrekt. Hvis nyheten kommer fra en ukjent organisasjon, kan du sjekke Om-delen for å finne ut mer.
  4. SE OPP FOR UVANLIG FORMATERING: Mange nettsteder som produserer falske nyheter, har stavefeil eller klønete layout. Hvis du ser disse faresignalene, bør du være skeptisk til det du leser.
  5. VURDER BILDENE: Falske nyheter bruker ofte manipulerte bilder eller videoer. Noen ganger kan bildet være ekte, men tatt ut av sammenhengen. Du kan søke på bildet for å sjekke hvor det kommer fra.
  6. KONTROLLER DATOENE: Falske nyheter kan inneholde tidslinjer som ikke gir mening, eller hendelsedatoer som har blitt endret.
  7. SJEKK BEVISENE: Sjekk skribentens kilder for å bekrefte at de er korrekte. Hvis nyheten mangler bevis eller setter sin lit til ikke navngitte eksperter, kan det vitne om en falsk nyhet.
  8. SE PÅ ANDRE RAPPORTER: Hvis det er ingen andre nyhetskilder som rapporterer noe om nyheten, kan det tyde på at den er falsk. Hvis nyheten rapporteres av flere kilder du stoler på, er det mer sannsynlig at den er sann.
  9. ER NYHETEN EN SPØK? Noen ganger kan det være vanskelig å skille mellom falske nyheter og humor eller satire. Sjekk om kilden er kjent for å lage parodier, og om detaljene og stilen til nyheten tyder på at den bare er ment som en spøk.
  10. NOEN NYHETER ER FALSKE MED VILJE: Vær kritisk til nyhetene du leser, og del bare nyheter som du vet er troverdige.

Kilde: Medietilsynet


-Det er verdt å merke seg at det kan være forskjeller på for eksempel en skrivefeil eller dårlig journalistikk, og en artikkel eller en påstand som bevisst er skrevet for å villede eller feilinformere, sier Mina Karlsen i Faktisk.no til nettstedet Vi.no.

Av og til kan det være krevende å avsløre desinformasjon, fordi det som blir skrevet eller uttalt ligger tett opp mot virkeligheten, eller tar utgangspunkt i noe som stemmer. Ofte kan det være lurt å ta en ekstra titt på URL-adressen til nettstedet, se om det som står er kildebelagt og lenket opp, se om andre har skrevet om det samme, eller om andre har omtalt det på en annen måte. Så er det jo alltid lurt å stille seg spørsmål om dette virkelig kan stemme.

_____

Kilder:

Journalism.com

Ipsos SoMe-tracker Q3’18 PDF

Medietilsynet

NDLA – Nasjonal Digital Læringsarena

Motta nyheter fra Forvaltningshuset!

Få unik innsikt og hold deg oppdatert på markedet.

x